Skrevet av Ingvill Rasmussen
Innsamlig av data
En mulig måte å samle inn data på er å måle før og etter en periode hvor IKT er brukt i læringssammenheng ved å benytte tester, spørreskjema eller intervjuer. Forskeren vil da kunne trekke konklusjoner på bakgrunn av de endringene som eventuelt blir identifisert.
En annen tilnærming er å basere analysene på en eller annen form for observasjonsdata. Det finnes et omfattende sett av metoder og metodologiske prinsipper for å studere endringer.
Målet her er ikke å diskutere disse, men å føre et metodologisk argument for et teoriforankret perspektiv på IKT der formålet er å forstå læring.
Hva skjedde?
Problemet med data som er samlet inn før og etter, er at det ikke er mulig å studere hvorfor det gikk som det gikk. Etter at datamaterialet er analysert og systematisert vet vi lite om hva som egentlig skjedde. Den praktiske bruken av IKT kan ikke analyseres og effekten av implementeringen forblir en ”hvit flekk” i analysen.
Diskusjonene om hva som førte frem til resultatene blir spekulasjoner fordi forskeren mangler data.
På den annen side løser uansett ikke data problemet hvis forskeren mangler teoretiske verktøy for å analysere teknologibruk. Teknologi kan betraktes som noe autonomt og uavhengig av menneskers intervensjoner i begge de nevnte metodiske tilnærmingene. Perspektivet kan være enten teknologioptimistisk eller teknologipessimistisk (Tiles and Oberdiek 1995).
IKT som sosial praksis
Begge syn skiller teknologien fra kulturen og det sosiale og ender opp med en instrumentell teknologiforståelse. Problemet er fremdeles at effekten av IKT-bruken ikke blir analysert.
Interaksjonen med den nye teknologien i læringssituasjonen er ikke en del av de analysene som gjøres. IKT blir analysert som en isolert variabel i motsetning til å se IKT som en del av en sosial praksis. Studier av læring med IKT må derfor ha et distinkt teknologiperspektiv som gir et metodologisk grunnlag for å analysere læring og IKT som en del av en sosial praksis.
Hvis vi skal prøve å forstå hvordan mennesker lærer som en del av sosial praksis hvor ulike redskaper er i bruk, kan vi ikke isolere menneskene fra redskapene for å analysere rene læreprosesser. Vi må prøve å analysere hvordan læring skjer når mennesker handler med redskaper. Tar vi bort redskapene og den sosiale praksisen sitter vi igjen med ganske hjelpeløse individer (Säljö and Linderoth 2002).
**Artefakter**
Nyere studier av læring og IKT søker å analysere både det førende og det ikke førende i læringssituasjonen. IKT blir da analysert som en historisk strukturerende ressurs for læring (Engeström 1994; Ford 1999; Goodwin 2000; Jonassen and Land 2000; Säljö 1999). Disse perspektivene tar mediering ved kulturelle artefakter som et av menneskets ur-karakteristika. Cole (1996) peker på at mennesker kommer inn i en verden som er delvis strukturert ut fra akkumulerte artefakter overlevert og utviklet fra tidligere generasjoner.
Læring skjer innenfor rammen av kulturelle situasjoner. Kulturer tar gjennom historisk utvikling opp i seg og utvikler artefakter. Artefaktene er med på å gi rammer for samhandling, basert både på tidligere erfaringer og nye oppdagelser (Matovani, 1996 og Saljo 2000). Artefakter er hjelpemidler, verktøy og instrumenter som vi benytter oss av for å leve i samfunnet. Artefakter kan være både fysiske og mentale, og blir til og formes gjennom kulturen for så å bli en del av kulturen.
Artefakter kan være mentale, som språk og begrep, og materielle, som penn og papir. Kulturelt gitte regler og strukturer, som for eksempel hvordan elever og lærere skal oppføre seg i en skolesetting, forstås også som artefakter fordi disse fungerer som verktøy for handling.
Et viktig aspekt ved utviklingen av artefakter er at disse ikke kan ses på som ”døde” objekter. Menneskelig kunnskap, innsikt, konvensjoner og begreper blir ”bygget inn” i artefaktene og blir slik sett noe vi benytter oss av når vi agerer.
Teoriperspektiv og metode
IKT forstås da som en del av en historisk og kulturell utvikling med fokus på de materielle egenskapene og de symbolske aspektene som er særegne ved denne teknologien. I dette perspektivet representerer IKT en kulturell utvidelse og skaper dermed nye utviklingssoner for sosial virksomhet (Ludvigsen and Løkensgaard 2002).
Perspektivet bidrar metodologisk fordi teknologiperspektivet som trekkes opp gir inntak til å analyser bruk av IKT situert som en historisk strukturerende ressurs for læring. Slike analyser vil si noe om at det både er noe gitt og at det er noe som kan endres i en læringssituasjon.
Teoribegreper kan slik sett bidra metodisk ved å åpne for at vi kan fylle ut eller ”fargelegge” med analyser av hva som faktisk skjedde. Videre bidrar perspektivet med et alternativ i forhold til å betrakte teknologi som noe autonomt og uavhengig av menneskers intervensjoner.
I studier hvor IKT blir analysert som en del av en historisk og kulturell utvikling, vil både det førende og det ikke førende i læringssituasjonen inkluderes i analysen. Forskeren vil derfor ha et grunnlag for å kunne forklare og analysere hvordan IKT ble brukt og hvordan nye former for praksis skapes. For eksempel vil en kunne belyse hvordan en simulering av et abstrakt fenomen med IKT bidro eller hvorfor det ikke bidro i læringssituasjonen, eller hvordan nye språklige sjangere brukes.
Både de materielle egenskapene og symbolske aspektene ved IKT vil bli studert fordi bruken av IKT analyseres som en del av en sosial praksis.
|
Utskriftversjon
Essay
