Kraftfull demonstrasjon av gode skoler

Av Eldar Dybvig

I år er følgende fire kriterier lagt til grunn for valget:

1. Pedagogisk kreativitet og nytenkning

2. Systematisk oppfølging av læringsutbytte

3. Systematisk arbeid for et trygt skolemiljø

4. God og tydelig ledelse

Demonstrasjonsskolene skal være gode på alle fire områdene og fremragende på minst ett av dem. Ved å studere juryens begrunnelse for valg av skoler er det to forhold som umiddelbart slår en:

Det første er dette: Aktiv og framtidsrettet bruk av IKT er ikke nevnt som et kriterium for valg av gode skoler, og IKT-bruk er bare sporadisk framhevet for et par av skolene.

Man spør seg da gjerne: Er det slik at bruk av IKT ikke er viktig for definisjonen av en god skole? Eller er det en selvfølge som ikke behøver å nevnes? Er fraværet av IKT uttrykk for en politisk prioritering? Hva betyr alle handlingsplaner og prosjekter innen IKT-området for kvalitet i skolen? Spørsmålene er mange, men foreløpig ubesvarte.

For det andre slår det meg i hvor sterk grad læringskvalitet synes å avhenge av skoleledelsens og lærernes evne til samhandling og samarbeid med andre.

Tre grupper samarbeidspartnere går igjen på de gode skolene:

-Elever gis anledning til reell medvirkning
-Det eksisterer en sterk samarbeidsakse mellom skole og foreldre
-Samhandling med lokalt næringsliv og universitets- og høgskolemiljøer er utbredt

Noen eksempler fra juryens begrunnelse kan illustrere dette:

Solås skole i Rogaland viser stor kreativitet og nytenking innenfor området elevansvar og skolemiljø. Det er utarbeidet klare mål og standarder for hva de forventer av elevene, og det arbeides systematisk for å tilpasse skoledagen til den enkelte elev gjennom læringsstrategier og kunnskap om egen læring.

Kjøkkelvik skole i Bergen utmerker seg ved at elevene ved skolen er aktive i alle ledd av læringsprosessen for å sikre et godt læringsmiljø og en svært bevisst elevmasse. Utvikling og kompetanseheving prioriteres høyt, og gjøres i samarbeid med flere aktører, deriblant andre skoler, høyskoler og nærmiljø.

Om Lindhøy skole i Vestfold sier juryen: Opplæringen organiseres tverrfaglig og fleksibelt med stor grad av elevmedvirkning, læring gjennom flere sanser og med IKT som skapende redskap og informasjonskilde.

Lindeberg skole i Oslo har elever fra 30 ulike nasjoner. Skolen ser de foresatte til minoritetsspråklige elever som en ressurs, og utnytter dette i læringsarbeidet der elevene også får arbeide praktisk i samarbeid med lokalt næringsliv. Videre er det lagt til rette for differensiering gjennom obligatoriske grunnkurs i kjernefagene og tilbud om videregående kurs. Skolen praktiserer reell elevmedvirkning i forhold til organisering og undervisningsmetoder.

Ved Leksvik videregående skole i Nord-Trøndelag står elevene i sentrum for eget læringsarbeid og får oppfylt sine valg. Nytenking i form av organisering av skoledagen, lærerens rolle og faglig fleksibilitet og differensiering preger skolens profil. Ledelsen framstår tydelig, og rektor stiller krav til sine medarbeidere, samtidig som leder opptrer støttende overfor personalet.

Otta videregående skole i Oppland har et godt læringsmiljø og elevene trives. Skolen er fleksibel, endringsvillig og tillegger elevmedvirkning stor vekt i drift av skolen. Elevene er aktivt inne i det systematiske arbeidet for å sikre gode opplæringssituasjoner. Det drives flere spennende prosjekter med vekt på pedagogisk nytenkning ved skolen, mappevurdering, samarbeidslæring, fokus på tverrfaglig arbeid og musikal som valgfag.

Demonstrasjonsskoler er i følge UFD skoler som over tid har utmerket seg gjennom systematisk arbeid for å øke elevens læringsutbytte og for å bedre læringsmiljøet. Det er grunn til å gratulere departementet med valg av skoler som så tydelig markerer at læring er et resultat av innsats, engasjement og samhandling med elevene og omverdenen.

Men IKT må vel med som et kriterium neste år?