IKT som kvalitetsfremmende faktor i skoleutvikling.

Av Eldar Dybvig

IKT som brekkstang for endring

I et vedlegg til Skolemagasinet nr. 3 2003 oppsummerer UFD IKT-satsingen i norsk utdanning og gir noen innblikk i hva som trengs for å få en oppdatert og framtidsrettet skole. Av innholdet er det viktig å merke seg forsiden som gjengir statsråd Kristin Clemets uttalelse på NKUL-konferansen i Trondheim 8.mai. Der fastslo hun at IKT skal virke som en brekkstang for endring i skolen: ”Forskere og fagfolk, internasjonalt og nasjonalt mener at IKT kan bidra til å møte en del av de utfordringene vi står overfor i utdanningen. Det er også bred enighet om at ferdigheter i bruk av IKT er en forutsetning for å kunne fungere og utvikle sitt potensiale i dagens og morgendagens samfunn"

Digital dannelse

I heftet IKT i norsk utdanning; Hva skjer? fra UFD, utdyper og definerer forsker Ola Erstad begrepet digital dannelse. Det er et relevant spørsmål om dette er en ferdighet på lik linje med å kunne lese, skrive og regne. Kompetansen som ligger i å beherske de digitale læremidlene, vever seg jo inn i de andre tre ferdighetene, sier Erstad og fortsetter: Informasjonsteknologien vokser seg inn i og endrer læringsprosessene i alle fag. Fagene knyttes mer sammen, og knyttes også i noen grad inn i hverandre.

Som en konsekvens av Erstads forståelse av digital dannelse kan vi se framtidsskolen som en åpen læringsarena, der læringen er fleksibelt organisert og samspillet med omverdenen står sentralt. Relasjonen skole-hjem vil bli styrket ved bruk av nye kommunikasjonskanaler.

Samarbeid med lokalt næringsliv, forvaltning og organisasjonsliv vil inngå som en naturlig del av barns læring i alle aldre. Skolen vil være det naturlige senter i ethvert lokalsamfunn, der også voksne kan få utviklet sin kompetanse, og således ha en viktig rolle for livslang læring.

Morgendagens skole vil være en nettverksskole koplet opp mot både lokale, nasjonale og internasjonale ressurser og samarbeidspartnere. Her læres barn opp i det å lære fra de er små. Nysgjerrighet og lærelyst blir stimulert gjennom et mangfold av læringsformer, der bruk av multimedia og nettbasert læring inngår som en integrert del av skoledagen. Fysisk utfoldelse og mellommenneskelig kontakt vil fortsatt være helt sentralt i skolen, men anvendelsene av læringsressurser blir mer varierte og medierike.

Kvalitetsutvalget om IKT

I kvalitetsutvalgets innstilling I første rekke finner man et eget kapitel om IKT. Kapitlet starter med en analyse av samfunnsutviklingen. Med bakgrunn i denne gir utvalget tilslutning til at skolen må fange opp og utvikle begrepene digital kompetanse og digital dannelse. Begrunnelsen er at ”den nye generasjonen har utviklet nye former å tilegne seg kunnskap på…… Spesielt er to forhold viktige i denne sammenhengen. Det ene gjelder den kompetanse som barn og unge bringer med seg inn i skolen …det andre gjelder det samfunnet som elevene skal ut i når de avslutter sin skolegang.”

Men kvalitetsutvalget drar ikke konsekvensene av sin analyse. For når det kommer til konkrete forslag, lanserer ikke utvalget nye innspill av betydning. Forslagene går på flere PC-er til lærerne, bredbånd til skolene, økt innsats for bruk av IKT ved eksamen og mer kompetanseutvikling for lærerne. Alt dette ligger allerede i handlingsplanen for 2000-2003 og er konkretisert i årsplanen for 2003 fra departementet. Kvalitetsutvalget holder fast ved IKT som middel i tradisjonell lineær undervisning. Elevens medie- og nettverksbaserte kompetanse og læringsstrategier får ikke gjennomslag. Det er svært betenkelig at kvalitetsutvalget ikke makter å fange opp verken de unges fortrolighet med medier og teknologi eller samfunnets krav og behov, langt mindre å binde dem sammen.

Om man kun legger kvalitetsutvalgets innstilling til grunn vil veien ligge åpen for de som ønsker å sementere og forsterke den lærerorienterte, fagspesifikke og tilknappede skolen; en skole som tiden har løpt fra.

Det er likevel ett hederlig unntak; forslaget om utvikling av digitale mapper som vurderingsredskap for elevene. Her kan IKT virkelig brukes som brekkstang for endring. Elevvurderingsfeltet har tradisjonelt vært et av de vanskeligste, mest seiglivede, lærerstyrte og lukkede av skolens virkeområder. Med digitale mapper kan vurderingen bli bredere og åpnere. Det vil være en helt nødvendig forutsetning å invitere elevene inn i både produksjon, seleksjon, refleksjon og kommunikasjon omkring utforming av mappen. Dermed blir det større bevissthet både om læreprosessen og læringsresultatene.

Bruk av digitale mapper supplerer og utfordrer den tradisjonelle læringskulturen som baserer seg på en pedagogikk rettet mot den enkelte elev. Teknologien muliggjør en mer gjennomsiktig lærings- og arbeidssituasjon hvor den enkelte blir mer synlig, ikke bare overfor seg selv, sine lærere og foreldre, men også i arbeidsfellesskapet elevene i mellom. Gjennom arbeider på web og med digitale mapper kan elevene venne seg til en mer åpen og kollektiv arbeidsform. Kanskje vil utfordringen med å ta i bruk digitale mapper bli størst for lærerne?

Mange kilder til fornying

Når statsråden skal bruke IKT som brekkstang for endring i skolen, har hun heldigvis mange andre kilder å øse av enn kvalitetsutvalgets innstilling. Ved slutten av handlingsplanperioden 2000- 2003 foreligger nå mange godt dokumenterte erfaringer.

Det omfattende prosjektet PILOT kommer med rapporter og råd til nasjonalt nivå etter utprøving av innovative IKT-tiltak på 120 skoler i 9 fylker. Spesielt for PILOT-prosjektet er at det dokumenterer stor bredde av tiltak prøvd ut over hele landet. Det er både tankevekkende og gledelig at svært mange av PILOT-skolene viser til at nettopp IKT har vært en kraftigere brekkstang for å tenke gjennom og legge om både læringsstrategier og organisasjon, enn det læreplaner og reformer har vært.

I lærerutdanningen har det foregått parallelle prosesser gjennom PLUTO-finansierte prosjekter. Prosjektet IKT og nye lærerprosesser ved høgskolen i Vestfold har blant annet ført til at lærerstudentene nå jobber mye mer, men de jobber også annerledes enn før. De har samtidig større motivasjon og samhandler bedre både med lærere og medstudenter.

Som ledd i departementets utbygging av nasjonalt læringsnett, foreligger også flere interessante rapporter fra arbeidsgrupper og komiteer. Eksempelvis utmerker innstillingen fra det såkalte bredbåndsutvalget seg med langt mer spenstige visjoner for den framtidige grunnutdanningen enn kvalitetsutvalget. Departementet har oppnevnt et eget Fagråd for nasjonalt læringsnett. I sin første rapport, som ble overlevert i mai 2003, sammenfatter rådet utviklingen de siste årene og kommer på bakgrunn av sin drøfting med en rekke anbefalinger om videre satsing.

Felles for resultatene fra IKT- prosjektene er at det er de grenseoverskridende tiltakene som viser størst potensiale for økt læring og motivasjon. Derfor er det på basis av erfaringene fra slike utviklingsprosjekter at skolen må finne sin plattform som framtidig senter for læring og kompetansebygging.