Dette er et arkiv (arkivdato: 08.05.2009). Arkivet kan navigeres i som normalt med unntak av søk.

Gå til www.itu.no for å finne det aktive nettstedet og for å søke i arkivet.

hjem  
Dato: 30.09.2003

Ingen vei tilbake

Vi håper så avgjort på et liv etter døden. Ja, jeg vil vel si det så sterkt som at det tar vi for gitt. Prosjektet så langt har vært veldig lærerikt, og vi har forhåpentlig mye spennende å se frem til også etter at prosjektperioden er over, sier rektor Per Solli på Elvebakken videregående skole.

Har Elvebakken blomstret og blitt et populært valg for elever i den videregående skolen de siste årene, blir den nok ikke mindre populær etter at nybygget står klart.

–5. mai 2005 er datoen. Da vil vi ha et skolebygg med 13.000 nye kvadratmeter, pluss at 4.000 av dagens rutemeter vil fremstå som tilnærmet nye, skryter Solli, før han drar oss gjennom gangen og bort til et vindu.

–Dette skal bli selve storstua i et eldorado av kunst, kultur, teknologi og multimedia langs Akerselva, forklarer rektoren ivrig, og peker ut hvor alle de gode naboene er plassert.

En prosess

Og det er nok mange med ham som gleder seg til den nye skolen står klar. I dag minner det aller meste om en stor overgangsordning. Med undervisningslokaler i et utall bygninger. Der man krysser trafikken både en og to ganger på vei fra et klasserom til et annet.

–Vi var selvsagt veldig glade for å bli plukket ut til ITU-prosjektet. Alt har ikke gått på skinner, men vi har kanskje lært like mye for det. Prosessen i seg selv har vært lærerik, og innføringen av LMS-plattformen helt avgjørende for resultatet så langt. Vi har for lengst passert "the point of no return". Av og til må man faktisk se seg tilbake for å oppdage hvor langt man har gått, filosoferer Solli, og får full tilslutning fra Knut Halvard Roald, den av lærerne lokalt som har hatt størst ansvar med å implementere IKT-satsingen på Elvebakken.

Endringsvillige

Solli og Roald ser også på prosessen som et intimt vekselsspill mellom det å tenke ny og tilpasset pedagogikk, ha en høy endringsfart og -vilje, tettere kommunikasjon mellom lærer og elev, samt en langt større grad av elevmedvirkning.

–Prosjektet er i høyeste grad levende. Det lever sammen med teknologien. Endringene får store konsekvenser der og da. Senere blir de selvfølgeligheter, og man vet knapt hvor på veien de kom til. I dag har vi en tilnærmet papirløs skole. Og vi lengter slett ikke tilbake.

Får skryt

Solli var ikke spesielt imponert over lærerstyrken den første perioden av prosjektet.

–Jeg skal ærlig innrømme at det gikk litt trått. Datavegringen var til tider slitsom, men i dag ser jeg helt annerledes på dette. Det er utrolig å oppleve hvordan godt voksne lærere har tatt til seg av den nye teknologien. Man kan ikke bli annet enn imponert når tradisjonelle formingslærere med utdanningen 30 år tilbake i tid, med den største selvfølgelighet trakterer både to, tre og fire ulike filformat innen tegning, foto, lyd og film, mener Solli.

Kommunikasjon

Skolen ved bredden av Akerselva har rundt 600 elever fordelt på linjene elektro, medie og kommunikasjon, formgiving og allmennfag. I løpet av et par år har gjennomsnittet for inntak på de fleste av disse linjene steget med nær fem poeng.

–Medie og kommunikasjon er veldig populært. De 60 elevene våre kommer fra 38 forskjellige ungdomsskoler, og det er en fantastisk linje. Dette er elever som kommer til å vise godt igjen i arbeidslivet, samme hvilken jobb de skulle ende opp i. Det er HTML-generasjonen. LMS har vært traktoren som har gjort IKT-grovarbeidet så langt. Nå får vi frem elever som mestrer presentasjon og det ferdige produktet. Det er spennende å se hva de får til i tett samarbeid med mange dyktige lærerkrefter og profesjonelle inspiratorer, mener Solli.

Lykkelig valg

–Jeg mener alle burde tenke seg grundig om før de utelukker å søke på medie og kommunikasjon. Det er en veldig bra utdanning, som jeg er overbevist om at man kommer langt med. I tillegg til de rene linjefagene, får vi også undervisning i engelsk og samfunnsfag. Selv håper jeg på å få arbeide med reklamedesign eller annen design. Skulle ikke det gå bra, tror jeg vi kan brukes til litt av hvert etter noen år på Elvebakken, smiler Gisella Rodriguez Castillo, opprinnelig fra Chile, men oppvokst i Oslo. For tiden bor hun på Årvoll.

PS! Etter at Elvebakken videregåande skole kom med i ITU-prosjektet har prosentdelen flerspråklige elever sunket. I dag utgjør de rundt 15 prosent av den totale elevmassen.

Med velvillig tillatelse fra SkoleMagasinet gjengir ITU denne artikkelen fra SkoleMagasinet 4/2003.



Utskriftversjon


Se også:

Les mer om Den gode miksen på Jordal     Den gode miksen på Jordal
Les mer om Modellceller på skolekjøkkenet           Modellceller på skolekjøkkenet
Les mer om Oppsiktsvekkende på Vahl     Oppsiktsvekkende på Vahl

Del av:

Les mer om Artikler fra SkoleMagasinet 4/2003 Artikler fra SkoleMagasinet 4/2003

Omtaler:

Les mer om Elvebakken videregående skole Elvebakken videregående skole
Les mer om IKT i flerkulturelle skoler, Oslo indre øst IKT i flerkulturelle skoler, Oslo indre øst

Kontakt ITU | Om ITU   Universitetet i Oslo