Læringsplattformenes inntog i skolen

For noen år siden var digitale læringsplattformer hovedsakelig brukt i fjernundervisning og undervisning i høyere utdanning. De siste årene har mange videregående skoler og en god del ungdomsskoler også tatt i bruk LMSer.

Forskningsprosjektet VVV – Viten videre i verden, har gjort en spørreundersøkelse blant lærerne som har brukt et eller flere Vitenprogram i undervisningen. Spørreundersøkelsen var frivillig og 250 lærere svarte. Av disse hadde 66 % tilgang på et LMS (se figur 1) og det er Classfronter og it’s:learning som er de mest bruke LMSene. Ungdomsskolene og de videregående skolene hadde henholdsvis en tilgang på LMS på 50 % og 82 %.

Figur 1: it’s:learning og Classfronter er rapportert som de to mest utbredte LMSene i undersøkelsen.

Figur 2: I VVVs undersøkelse var it’s:learning det LMSet som var mest utbredt på videregående skoler, mens Classfronter ble brukt på flest ungdomsskoler.

Selv om LMSene er forholdsvis ny i skolesammenheng, så virker det som om det er en generell oppfatning at disse plattformene vil ha en betydelig økt utnyttelse i tiden som kommer. I følge Utdannings- og forskningsdepartementets ”Program for digital kompetanse for perioden 2004-2008” ser man etter hvert for seg læringsplattformer i alle utdanningsinstitusjoner:

"Innen 2005 skal det være utviklet funksjonelle, teknologiske og pedagogiske anbefalinger og veiledninger for bruk av elektroniske plattformer og læringsplattformer i alle utdanningsinstitusjoner for å sikre effektiv informasjonsflyt internt i organisasjonen og eksternt med samarbeidende institusjoner, organisasjoner, foresatte og andre grupper."

UFD vil også gi råd om valg av "elektroniske plattformer" og Uninett ABC har derfor satt i gang et eget LMS-prosjekt. Prosjektet skal gi skoleeierne og ledere en innsikt i hva et LMS betyr i daglig virksomhet ved en skole, hvilke krav dette stiller til skolen og hvordan man bedrer tilgangen til informasjon og effektiviserer informasjonsflyten, både på og utenfor skolen.

ITU Monitor (Kløvstad og Kristiansen 2004) avdekket at det foreløpig er begrenset bruk av datamaskiner i norske skoler og at datamaskinene i liten grad brukes integrert i fagene. Dette ser ut til å være en generell tendens i Europa. European Schoolnet har gjort en undersøkelse som har inkludert 28 land, deriblant Norge, og som konkluderer med at de digitale læringsplattformene er mest brukt i IKT-faget og i tverrfaglige undervisningssammenhenger. Videre avdekkes det at elevene jobber med få læringsaktiviteter inne i selve LMSet: The practices for which VLEs were used according to this survey don’t necessary support the learner-centred view. Tasks that teachers perform through VLEs seemed to be more focused on the communication between participants (email and community mail), as well as features like assigning tasks to students, file share, file upload area, link lists and lists of students homepages. It can be estimated that teachers use VLEs just as a digital distribution place of tasks and school assignments, and not for activities to support learners’ knowledge building and acquisition of new cognitive skills.

Det samme kommer fram i rapporten ”På vei mot god praksis? En beskrivelse og analyse på tvers av ni skoler i PILOT”.

”LMS er bedre tilpasset videregående skole enn grunnskolen. Alle videregående skolene i god praksis-undersøkelsen har tilgang til LMS. Det er greit som intern informasjonskanal og som et arkiv på Internett som elevene kan nå fra hvor som helst. I grunnskolene har man prøvd litt forskjellige LMS; FirstClass, ClassFronter, Skolesekk og Its-Learning uten at lærerne fremhever noen av de som spesielt enestående i læringssammenheng.”

Det er altså viktig å merke seg at selv om LMSer er på vei inn i skolen, så er det fortsatt mange utfordringer for å få de til å fungere som gode pedagogiske verktøy. I VVVs spørreundersøkelse sier 40 % av lærerne som har et LMS tilgjengelig - annenhver lærer i videregående skole og hver 4. ungdomsskolelærer - at de har brukt LMSet i naturfagundervisningen.

Erfaringene fra forskning og implementeringsstudier i Viten-prosjektet understreker at lærere har en viktig rolle i nettbaserte undervisningsopplegg (Jorde et al. 2003 og Arntzen et al. 2003), men at det nødvendigvis tar tid før lærerne behersker nye verktøy og blir trygge på den nye undervisningsformen. Etter hvert som stadig flere lærere lærer seg å benytte mange av LMSenes ulike verktøy vil de digitale læringsplattformene bli en mer integrert del av undervisningen. Mappemetodikk, ofte omtalt som bruk av digitale mapper/porteføljer, er et eksempel på en metodisk mulighet som har vokst fram og er bedre i samsvar med nye arbeidsmåter og roller (Petersen 2003). Både PILOT-prosjekter og prosjekter i PLUTO-programmet har hatt dette som fokusområde.