Homo zappiens tar hansken

Vegard Skjefstad, eller “Shady” som han også kaller seg, har stått i spissen for de største møtene mellom unge ”IKT-nerder” i Norge de siste årene. I fjor hadde de over 3000 deltakere, og i april til neste år vil det sikkert ikke bli færre som inntar Vikingeskipet på Hamar når “The gathering” skal arrangeres for tiende gang. Ungdommene, i all hovedsak gutter, møtes for å treffe likesinnede, spille dataspill, utveksle hacke-triks, programvare, osv.

Tre minutter etter at ITU-magasinet har sendt en mail til “Shady” med en forespørsel om intervju, svarer han kontant; “Email for korte svar, tlf for lengre utredninger”.

Vi ringer og spør om han først kan fortelle litt om sine tanker rundt IKTs rolle i den norske skolen:

-En av de største utfordringene i dag er knyttet til spørsmålet om hvorfor vi i det hele tatt skal gå på skolen. Jeg mener selvsagt ikke at man ikke skal lære, men lurer altså på hvorfor dette skal skje på skolen. Teknologien gir enorme muligheter. Og du kan få svært mye praktisk lærdom andre steder. Det er ikke nødvendigvis galt å bli ansatt i en bedrift allerede når du er 16 år, men det krever riktignok svært mye av sjefen din.

-Men nå prøver jo skolene å innføre IKT, blir det ikke litt bedre da?

-I utgangspunktet er dette innmari positivt. Men jeg tror de er dømt til å feile. Problemet er at de henger fast i de gamle modellene, som sier at før jeg skal lære noe, så må læreren lære det. Det fins imidlertid ikke nok ressurser til å sette lærerne i stand til å beherske all den nye teknologien, og mange av dem er ikke interessert i det heller. Etter mitt syn trenger ikke læreren å være best på data, han burde heller la de i klassen som er flinkest, sørge for at utstyret er i orden og at det tekniske blir klargjort for resten av klassen. Selv burde han konsentrere seg om det vi ikke klarer selv, nemlig å skille god informasjon fra dårlig informasjon. Han burde heller bruke sin energi på å sørge for at det vi gjør med utstyret er konstruktivt.

-Tror du elevene lærer bedre gjennom bruk av IKT?

-Dersom de bruker IKT som et verktøy, så tror jeg det. Men teknologi for teknologiens skyld, blir helt feil. Det IKT helt uovertruffent kan brukes til, er å etterprøve fakta, og å finne indisier som man kan trekke konklusjoner fra. Læreren har mistet sjansen til å være autoritet på lærdom, og vi må bort fra den situasjonen der han kan tvinge igjennom sine feiltakelser i kraft av sin autoritet. Vi må ha mange flere kilder, og vi må lære å undersøke alle fakta.

-Men IKT er vel mer enn å bare finne fakta?

-Selvsagt. Jeg tror det kan forbedre læringssituasjonen på mange områder. Ta for eksempel visualisering. En vanlig elev uten særlig sans for matematikk vil ikke ha interesse for den avanserte delen av dette, men jeg vet hvor vakker en visualisert sinus-kurve kan være, og er sikker på at dette sporer til nysgjerrighet. Musikk kan også fremstilles visuelt. -For ikke å snakke om avanserte simuleringsoppgaver, for eksempel å skulle bygge en oljeplattform.

-En nederlandsk forsker som heter Wim Veen sa på en konferanse ved Universitetet i Oslo nylig at din “homo zappiens” generasjon har en mengde gode evner som samfunnet burde se mer positivt på, blant annet at dere får et fokus i bredden til erstatning for det i dybden. Er du enig med Veen?

-Jeg er både enig og uenig. Fra mitt synspunkt må du ha bredde. Hvis du spesialiserer deg slik man gjorde tidligere, blir du før eller siden utdatert. Lærer du deg Java nå, er du død når denne prosessen automatiseres. Det er bare de rent humant interaktive prosessene som ikke vil bli automatisert. Men samtidig er det viktig at man får lov til å fordype seg i det man finner interessant. Før var det slik at du bare fikk fordype deg i det læreren syntes var interessant. Jeg tror alltid det vil være etterspørsel etter folk med dybdekompetanse.

-Den eldre generasjonen har lett for å betrakte IKT som én ting. Dere har vel et langt mer nyansert bilde av den nye teknologien?

-Jo eldre du blir, desto mer opptatt er du av å henge ting på knagger. Ta for eksempel Linux programvare. Til en ungdom kan du si “her er Linux, gjør hva du vil”. Til en eldre derimot, blir det “her er Linux, hvor du finner tekstbehandling eller regneark”. De er ikke hypp på å forske, og se hva dette egentlig er for noe. De unge kan du faktisk be om å lage et nytt produkt ut av det eksisterende konseptet. De eldre var vant til å lære ting fordi “de siikert skulle få bruk for det en dag”.

-Finnes det noen former for IKT som ikke passer inn i skolen?

-Jeg synes det kan anvendes overalt, men med måte. Hvis du sitter foran skjermen fra åtte til fire hver dag, blir IKT en rullestol for gående i stedet for å hjelpe deg til å gå raskere.

-Ditt “samfunn” av “Crusaders” oppfattes av mange som et nerde-miljø. Er dere i det hele tatt opptatt av samfunnet rundt dere, for eksempel politikk?

-Vi er mange, så jeg må svare både og. Det er veldig mange universer til stede når vi har “gathering”, som er mer eller mindre parallelle. Før var det nok flere hacktivister (politiske hackere) enn i dag, men samtidig er de som driver med dette nå, mer bevisste enn før. IKT har ikke bare gjort det lettere å være politisk aktiv, det har også revitalisert aktivismen. Cluet er at du slipper å være så politisk korrekt. Det er ikke sant at ungdom er mindre aktive enn før, det er bare det at de sosialiserer seg selv, noe som gjør at de ikke blir så synlige for alle. I stedet for på melde meg inn i en idrettsklubb, finner jeg nå, over nettet, 25 stykker som har lyst til å dra til Hemsedal for å stå på snowboard i helgen.