eNorge og eEurope - del II

Motvekt til digital kulturimperialisme

Internett er i dag - som kjent - dominert av det engelske språket. Og mange forventer at den massive amerikanske underholdningsindustrien kan komme til å dominere like mye på Internett som på TV, etterhvert som dette nye mediet utvikles. Europeerne, med Frankrike i spissen, vil ikke sitte stille og se på at dette skjer, og myndighetene lanserer derfor en rekke tiltak som skal sikre det kulturelle mangfoldet i cyberspace.

Begrepet innholdsindustri (Content Industries) er det nye moteordet. Her i Norge ble vi for alvor konfrontert med dette da Telenor for et par uker siden kjøpte aksjer i A-pressen. Begrunnelsen er at de som leverer teletjenester også må levere innhold, og de som har det beste innholdet har størst sjanse for å overleve. Telenor uttalte også i den anledning at de valgte å involvere seg i en norsk innholdsleverandør fordi det er det kundene i Norge vil ha.

EU-kommisjonen definerer europeisk innhold som kulturprodukter som er laget i Europa eller som formidles på europeiske språk. De vil satse på støtte til prosjekter som kan digitalisere så mye som mulig av dette, og poengterer at det er snakk om store mengder. Kontinentet har for eksempel 100.000 kulturinstitusjoner (museum, biblioteker, arkiver), og det sier seg selv at selv en begrenset digitalisering av deres innhold vil ha stor betydning. Kommisjonen vil opprette en koordineringsmekanisme for dette arbeidet, slik at man utvikler standarder for katalogiseringen av materialet.

I Norge skal Kulturdepartementet innen utgangen av året ha utarbeidet en språkpolitisk handlingsplan for norsk språk og IKT. I løpet av neste år skal KD også ha en plan for utskilling av bevaringsverdig arkivinformasjon i elektroniske registre og databaser.

Når det gjelder digitalisering av den norske kulturarven generelt, er utsiktene foreløpig noe uklare. Initiativer fra Nordisk Råd om at de nordiske landene skal gå sammen om dette - ettersom de mener å ha en felles kulturarv - har ennå ikke fått noen konkret utforming.

Handel på Internett

Utviklingen av et felles regelverk for elektronisk handel er en prioritert oppgave over hele Europa. I tråd med det rådende økonomiske paradigmet, regner myndighetene med at e-handelen vi medføre en voldsom effektiviseringsgevinst for næringslivet, samt billigere varer til forbrukerne. De to viktigste utfordringene er konvergering av de juridiske aspektene og tillitsbygging blant kundene. I dag er det svært mange som ikke tør å handle over Internett, både fordi de ikke vet hvilke rettigheter de har, og fordi de er redde for å gi fra seg bankkontonummeret. Utviklingen av såkalt sikre nettverk og smartcards, står sentralt. Poenget er også at kunden skal kunne beskytte sin egen identitet og handlemønster. EU-kommisjonen vil samarbeide med næringslivet og ulike sikkerhets- og standardiseringsinstitusjoner for å finne løsninger som ikke blir så kompliserte at de begrenser handelen. Men myndighetene regner selvfølgelig ikke med at online-kriminaliteten slutter med dette, og søker derfor i tillegg å utvikle felles-europeiske strategier for bekjempelse av cybercrime.

Grete Knudsens mål er at elektronisk kommunikasjon skal bli like sikker og likestilles med papirbasert kommunikasjon. Hun vil legge til rette for et miljø hvor tekniske løsninger og kompetanse utvikles raskt, - ja endog foreslå endringer av regler som unødvendig favoriserer papirbaser fremfor elektronisk kommunikasjon. Alt dette med det uttalte siktemål at Norge skal bli et interessant lokaliserings- og testland for internasjonale selskaper.

Arbeidslivet

Europas næringsliv skriker etter arbeidssøkende med IKT-kompetanse, og myndighetene søker derfor å utvide kapasiteten ved relevante læringssteder betydelig. Like viktig mener de det er å kunne tilby videreutdanning for alle dem som mister jobbene sine hvis de ikke tilegner seg IKT-kunnskaper. Begrepet livslang læring er nå blitt et slagord både i Norge og i EU. Ved utgangen av år 2000 skal det også lanseres et felles-europeisk sertifikat for basis IKT-kunnskaper. Både EU og Norge satser dessuten på en rekke tiltak som skal hjelpe funksjonshemmede og andre grupper med spesielle behov for tilrettelegging.

Innen 2002 har EUs medlemsland forpliktet seg til å øke IKT-utdanningskapasiteten med 50 prosent, og det blir satt av EU-midler til de regionene som ikke klarer det på egen hånd. I eNorge -planen heter det noe mindre ambisiøst at Norsk IKT-utdanning gjennomgås for å styrke arbeidslivets tilgang på kompetanse. Justisdepartementet har dessuten fått mandat til å vurdere en ordning, innenfor gjeldende lovverk, for tilførsel av utenlandsk arbeidskraft for å sikre tilgang på IKT-kompetanse.