eNorge og eEurope - del I

IKT tilgjengelig for alle Sosialdemokrater sitter ved regjeringsmakten i nesten alle EU-land, samt i Norge. Både eEurope -initiative og eNorge -planen fokuserer sterkt på at man skal forhindre fremveksten av et nytt klasseskille i kunnskapssamfunnet. Derfor går en rekke av tiltakene ut på å gjøre IKT tilgjengelig for så mange som mulig.

KUF har fått ansvaret for å legge til rette for åpne skoler på kveldstid, slik at datautstyret blir tilgjengelig for flere. Det heter også at elever og studenter skal ha like muligheter for tilgang til IKT, samt at det skal legges til rette for videreutvikling av fleksible, nettbaserte opplæringstilbud på alle nivåer. Utdanningsminister Trond Giske har sagt i et intervju med ITU-magasinet at hans visjon om gratis læremidler også skal gjelde nettbaserte produkter. Lærerhøgskolene skal også satse mye mer på IKT-basert undervisning, inkludert dertilhørende pedagogiske aspekter.

EU-kommisjonen registrerer at privatiseringen av telesektoren har medført langt billigere tilgang for folk i sentrale strøk, mens folk i mindre utviklede eller mer rurale strøk ikke har sett mye til gevinsten fra den økte konkurransen. Derfor ønsker de å legge til rette for at prisene senkes også der. Grete Knudsen sier foreløpig ingenting om hvordan hun vil forholde seg til denne problemstillingen. Hun skriver imidlertid at regjeringen vil utrede om det kan brukes flere virkemidler for å gi tilgang til dominerende aktørers nett. Og regjeringen vil vurdere særskilte tiltak for å sikre tilgang til bredbåndskommunikasjon i områder hvor markedsaktørene ikke kan etablere et tilbud til akseptable priser innen ønsket tidsfrist. Det er regjeringens mål at alle grunn- og videregående skoler, bibliotek, sykehus og kommuner skal gis tilbud om bredbånd-tilknytning innen 2002.

Det offentlige skal på Nett IKT innebærer enormt mange nye muligheter for den offentlige administrasjonen. Så langt synes alle å være enige om at en digitalisering av dette feltet vil gagne både det offentlige, næringslivet og den jevne borger. Det offentlige vil kunne rasjonalisere sin virksomhet ved å gjøre sine tjenester nettbaserte (alt fra byggetillatelser til informasjon om helsetilbud), mens publikum skal få mer oversikt og raskere svar.

EU-kommisjonen kaller det eGovernment Den viktigste utfordringen på dette feltet er å få de ulike administrasjoner (f.eks. kommune, fylke og stat) til å strukturere sin virksomhet på en slik måte at den kan fungere over Internett. EU-kommisjonen har startet et program som heter IDA (Interchange of Data between Administrations), som blant annet skal spre de beste forvaltningsmodellene mellom administrasjonsenheter både innad i land og på tvers av landegrensene. EU-kommisjonen vil at all essensiell offentlig informasjon - inkludert juridiske, administrative, kulturelle, miljøvern- og trafikkmessige tjenester - skal være online ved utgangen av 2002. Samme tidsfrist er også satt for utviklingen av enkle online-prosedyrer for hvordan man kan starte et nytt firma raskt.

I Norge skal elektroniske tjenester være hovedløsningen i forvaltningens tilbud til brukerne innen slutten av 2003. Samme tidsfrist er også satt for at e-handel skal være førstevalget ved offentlige innkjøp. AAD (Arbeids- og administrasjonsdepartementet) og KRD (Kommunal- og regionaldepartementet) skal vurdere hvordan IKT også kan brukes som et hjelpemiddel for å fremme den demokratiske dialogen og folkestyret. Sannsynligvis innebærer dette opprettelsen av debattfora der representanter for myndighetene kan diskutere ulike saker med borgerne og næringslivet.

Helsetjenester på Internett Helsesektoren i alle europeiske land er stor, kostbar og vanskelig å administrere. Internett innebærer at flere av tjenestene som helsesektoren tilbyr (for eksempel helseråd og en rekke typer behandling) kan foregå online. Dette vil både rasjonalisere driften og gi kundene raskere svar/behandling. I tillegg kommer at private firmaer innen helsesektoren allerede tilbyr sine tjenester over Internett, og det forventes en sterk økning i omfanget av dette. EU-kommisjonen uttrykker bekymring over at den jevne borger i dag har liten mulighet til å bedømme kvaliteten og autensiteten av de tjenestene/produktene som tilbys. Derfor lanserer de et eget program som tar sikte på å utvikle metoder for sammenligning og kvalitetssikring, slik at kundene lettere kan orientere seg både innen privat og offentlig sektor. I Norge skal informasjon om behandling, ventelister, ventetider og fritt sykehusvalg være tilgjengelig på Internett innen 2001. Alle helseregioner skal ha operative telemedisinske tjenester innen utgangen av 2002.

For en mer spesifikk redegjørelse for strategiene innen IKT og utdanning, se tidligere artikler i ITU-magasinet:

EU satser på Internett ITU-mag 14.12.99 http://www.itu.uio.no/magasinet/artikler/artikkel14.htm

Giske venter skolerevolusjon' ITU-mag 07.08.00 http://www.itu.uio.no/magasinet/artikler/artikkel25.htm