Et samlet lovverk for IKT?

På kort sikt mener konvergensutvalget imidlertid at det er tilstrekkelig med en justering av ansvarsfordelingen mellom tele- og kringkastingslovene. Kringkastingsloven bør rendyrkes som en lov som regulerer innhold, mens Teleloven bør regulere distribusjon, heter det i NOU-rapporten som nylig ble lagt frem.

-Dette er et nødvendig svar på en utvikling der det gamle regelverket kommer til kort, sier Hilde Lovett, som har sittet i utvalget.

Bakgrunnen

Konvergensutvalget ble oppnevnt for å kartlegge og analysere hvordan de elektroniske informasjonstjenestene utvikler seg, og i hvilken grad gjeldende regulering på tele- og kringkastingsområdene er tilpasset denne utviklingen. Bakgrunnen er ar sektorgrensene mellom kringkasting, tele og IT blir mindre tydelige, og at man regner med at disse tre sektorene vil sammenveves i en felles informasjons- og kommunikasjonssektor. Denne sammenvevingen, eller konvergensen, foregår på hele fire ulike felter. For det første foregår det en såkalt tjenestekonvergens, der ulike tjenester henter formelementer fra hverandre, for eksempel digitale radioapparater med TV-skjerm. For det andre ser man en nettverkskonvergens, der infrastrukturene etter hvert kan understøtte alle typer digitale informasjons- og kommunikasjonstjenester. Videre sørger terminalkonvergensen for at stadig flere av mottakerapparatene blir digitaliserte, men markedskonvergensen infiltrerer økonomiske sektorer som tidligere var adskilte fra hverandre.

Kontaktutvalg

Motivasjonen for å omstrukturere de gjeldende regelverkene er i følge Lovett langt mer enn et ønske om effektiv kontroll:

-Det handler blant annet om å sikre opphavsretter, fremme investeringer, stimulere utviklingen av nye tjenester, og å sikre ytringsfrihet. Vi mener at hvis man skal styre så skal det være gode grunner for det.

-Og hva blir skjebnen for deres rapport nå? Sitter de gjeldende departementer klare til å implementere forslagene?

-Vi anbefaler opprettelsen av et kontaktutvalg som kan følge utviklingen på pulsen. Utvalget bør springe ut fra Samferdselsdepartementet, Kulturdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet, men ha en bred sammensetning av medlemmer. Både IKT-næringene og sentrale brukergrupper må komme med.

Konkrete forslag

Utvalget foreslår en rekke konkrete endringer. Som eksempel på hvordan de har tenkt, kan det nevnes at de vil oppheve teletorgtjenestenes særlige innholdsregulering, og at man i stedet baserer seg på de ordinære bestemmelser om ulovlige ytringer i straffeloven. De anbefaler også at Telenors forbud mot ha strategiske eierposisjoner i selskaper som driver med programvirksomhet oppheves.

-Dette forbudet skyldtes at Telenor sitter som eier av betydelige distribusjonsressurser i Norge. Hvorfor er ikke dette lenger en god nok grunn til å begrense deres aktiviteter på innholdssiden?

-Det prinsipielle er at man ønsker å gi aktørene i de forskjellige leddene i verdikjeden best mulig grunnlag og like rettigheter. Vi ønsker lik konkurranse for alle aktører, så i stedet for særlov vil vi ha reguleringene over i konkurranseloven.

-Flere av utvalgets forslag skiller mellom reguleringer på kort og lang sikt. Dette skyldes blant annet varslede teknologiske revolusjoner, som man vet vil gjøre de midlertidige tiltakene lite hensiktsmessige. Et eksempel er digitaliseringen av kringkastingssektoren, som etter hvert vil øke distribusjonskapasiteten enormt. Utvalget foreslår at den særlige konsesjonsplikten for kringkasting bortfaller når man kan frigjøre de frekvenser som i overgangsfasen må forbeholdes analog distribusjon.

-På kort sikt vil vi imidlertid opprettholde konsesjonsplikten, fordi det gir myndighetene mulighet til å pålegge private aktører positive programforpliktelser, som motytelse for at disse får tilgang til frekvensressurser, forteller Lovett. Hun minner om at med innføringen av bredbåndsnett i de tusen hjem vil tilbudet fra hele verden bli så stort at mange bekymrer seg over hvordan man skal ivareta norsk kultur:

-Denne utviklingen representerer en styrking av behovet for en allmennkringkastingsordning, selv om den ikke trenger å være identisk med den vi har i dag.

-Tror dere virkelig at det vil være mulig å opprettholde allmennkringkastere i en verden der brukerne styrer mer og mer av sitt mediekonsum selv?

-Det overordnede målet med å bevare norsk kultur er minst like viktig nå som det har vært. Det man kan se på er andre typer virkemidler, for eksempel stimuleringstiltak. Om det er mulig å opprettholde allmennkringkastere er en stor debatt, men jeg mener at dagens utvikling styrker begrunnelsen for å ha det.

Utvalget ønsker dessuten at flest mulig kulturuttrykk gjøres tilgjengelig i digital form. Prosjektet "Kulturnett Norge" nevnes som et eksempel til etterfølgelse. Noe kontroversielt hevdes det at de mediespesifikke støtteordningene i kultursektoren, for eksempel pressestøtten og innkjøpsordningen for bøker, må gjennomgås i lys av utviklingen av digitale publiseringsformer.

-Regner dere med en kamp mellom "gamle" og nye medier om å få statlig støtte?

-Det er viktig at man går igjennom begrunnelsene for hvorfor man gir statlig støtte, og hvordan denne skal tilpasses overfor digitale media. Det kan godt hende det blir en kamp mellom gamle og nye medier.

InterMedias uttalelse om konvergensutredningen