EU-kommisjonens president Romano Prodi og IT-kommissær Erkki Liikanen har sammen forfattet en 10 punkts plan for å gi alle EU-borgere tilgang på Internett så raskt som mulig. Prodi hevder at dette historiske "eEurope inititiative" vil være like viktig som innføringen av euroen, og at det kreves målbevisst politisk styring for å nå dit. Flere av de ti punktene omhandler skolen. Ved utgangen av 2002 skal alle lærere beherske bruken av Internett, og alle klasserom i de 15 medlemslandene skal være online. I løpet av 2003 skal alle elever som forlater skolen være såkalt "digitally literate".
EU-kommisjonen varsler også tiltak på privat plan. Det skal gjøres "grep" for å senke prisene på lokaltakster, og det skal stimuleres til mer konkurranse på linjenettet. Innovasjon skal blant annet sikres ved at det stilles risikokapital til rådighet for mindre høyteknologiske bedrifter. Frekvenser for trådløse multimedia systemer skal være etablert innen utgangen av 2001,
Og forhandlinger om et enhetlig regelverk for handel på Internett er allerede godt i gang. Sistnevnte innebærer at firmaer kan selge produkter over Nettet i hele EU så lenge de opererer innenfor sitt eget lands lover.
EU-planen er ukjent for Fred Arne Ødegaard i Kirke- forsknings og utdanningsdepartementet (KUF), men han kan opplyse at Norge ikke har noen presise målsetninger om når alle klasserom skal være på Internett:
- Skolene oppmuntres til det. Fra neste år er det for eksempel bestemt at alle skoler med ungdomstrinn får 10.000 kroner til å dekke sine Internett-kostnader.
- Kommer dere til å sette slike deadlines?
- Det finnes ingen planer om det. Men jeg vil poengtere at Norge slett ikke er noen sinke på dette området, vi ligger i dag langt fremme.
- Hvorfor ingen deadlines?
- Datautstyr er et kommunalt ansvar, og kommunene må selv utvikle dette i et tempo som deres økonomiske rammer tillater.
Statssekretær Hans Antonsen i Nærings- og handelsdepartementet (NHD) forteller om flere grep fra sentralt hold når det gjelder Internett-satsning generelt:
- Stimulering til utbredelse av Internett er en politisk oppgave, men vi synes ikke dette skal være et eget felt for støtteordninger. Derfor har vi for eksempel deregulert telemarkedet for å få mye konkurranse og billige tjenester. Tilgang er nå gratis hos flere leverandører, og
tellerskrittene er blitt lavere. Antonsen hevder videre at ordningen med skattefordeler for dem som skaffer seg PC via jobben, har hatt en positiv effekt. Internett-tilgangen ved bibliotekene styrkes for å gi et tilbud til dem som ikke har slike muligheter.
Når det gjelder stimuleringen av høyteknologiske småbedrifter, mener Antonsen at disse får tilført risikovillig kapital gjennom de såkalte "såkornfondene":
- Vi har nå ett sentralt og fem regionale fond som sikrer dette. I tillegg har vi en direkte tilskuddsordning for offentlige eller halvoffentlige institusjoner som ønsker å ta i bruk høyhastighetsnett. Disse kan også samarbeide med private firmaer.
- Følger dere med EU i utviklingen av et felles regelverk for netthandel?
- Vi er inne i dialogen om utformingen av dette direktivet, og føler oss helt på høyden. Foreløpig er dette imidlertid ikke avklart, vi må sørge for regler som ivaretar forbrukernes rettigheter.
- Tror du Norge blir med?
Direktivet vil nok bli gjeldende for oss gjennom EØS, så vi blir vel med.
|
Utskriftversjon
ITU-magasinet
