Dette er et arkiv (arkivdato: 08.05.2009). Arkivet kan navigeres i som normalt med unntak av søk.

Gå til www.itu.no for å finne det aktive nettstedet og for å søke i arkivet.

hjem  
Dato: 25.08.1999

Bedre matematikkresultater med IKT

En ny rapport fra Psychometrics Canada Ltd. viser at bruk av IKT gir bedre resultater i matematikk.

En ny rapport fra Psychometrics Canada Ltd. viser at bruk av IKT gir bedre resultater i matematikk (Macnab and Fitzsimmons, 1998). Den omfattende årslange studien undersøkte 1 184 studenter ved 14 videregående skoler i Canada og fant at studenter som bruker datastøttet kursmateriale oppnådde et høyere nivå av forståelse og hadde 50 % høyere scoring på tester enn studenter som brukte tradisjonelle lærebøker klasseromsundervisning (Demo av The Learning Equation Mathematics, TLE Math,). Halvparten av studentene (testgruppen brukte et sett av databasert kursmateriale som var utviklet i samarbeid med skolemyndigheter og et forlag (ITP Nelson). Den andre studentgruppen (kontrollgruppen) brukte standard lærebøker i matematikk. Begge grupper gjennomgikk den samme standardiserte testen som er basert på fellespensum i matematikk i Canada.

Studien fant signifikante forskjeller i resultater i favør av gruppen som brukte datastøttet kursmateriale (se demo av The Learning Equation Mathematics, TLE Math,). Bracewell m. fl.1998 oppsummer hovedresultatene fra undersøkelsen slik:
1) A higher percentage of students using TLE Math scored 50% or higher on the final math test (65% vs. 41%) and more TLE students achieved an 80% grade or higher (19% vs. 5%)
2) The TLE Math method led to improvements in tested content areas, including knowledge, skills, number, pattern and shape
3) 92% of the teachers thought that students' time on task had increased". (undersøkelsen oppsummeres av Bracewell m. fl.1998)

Forskningsprosjektet viser hvordan et gjennomtenkt og godt designet forhåndslaget digitalt materiale kan bedre studentenes resultater. Samtidig reiser studien spørsmål om hvilke andre faktorer relatert til lærerne og studentene som eventuelt kan forklare hvorfor det i noen skoler (innenfor enkeltstående kontekster) var signifikante forskjeller mellom gruppene som brukte det datastøttede kursmateriale og de som ikke gjorde det, og hvorfor igjen andre skoler ikke hadde slike forskjeller.

The Educational Testing Service i USA analyserte for Ed Week's Technology Counts '98 gjennom en nasjonal studie forholdet mellom ulike bruk av undervisningsteknologi og hvilken pedagogisk effekt dette ga. Materiale bestod av matematikkresultater fra The National Assessment of Educational Progress (NAEP), 1996, og inneholdt resultater fra 6 227 fourth-graders og 7 146 eighth-graders (http://nces.ed.gov/pubsearch/pubsinfo.asp?pubid=1999452 ). Undersøkelsen inkluderer informasjon hvor ofte datamaskinene ble brukt i matematikk på skolen, adgang til datamaskiner og bruksfrekvens hjemme, matematikklærernes profesjonalitet innen IKT bruk.

"The study first compared the information about educational technology among different groups of students to discover any possible inequities in technology use. It found that the greatest inequities did not lie in how often computers were used, but in how they were used (Wenglinsky, 1998). Studien viser at det avgjørende for gode matematikkarakterer og forståelse av matematikk ikke er hvor ofte datamaskinen brukes, men hvordan IKT inngår i et profesjonelt tilrettelagt læringsmiljø. Åttende klassinger med lærere som brukte datamaskinen mest til simulering og utfordrende applikasjoner assosierte generelt bedre med høyere ordens forståelse på standardtester og fikk beste karakterene sammenlignet med elever som hadde lærere med enkel bruk av datamaskiner. Åttende klassinger kombinert med lærere som brukte datamaskinen primært til drill og praktiske gjøremål assosierte med en lavere ordens forståelse og fikk lavere karakterer.

Fjerdeklasse elever med lærere som brukte datamaskinen mest til matematikkspill scoret høyere enn elever som hadde lærere som unnlot å bruke slike læringsspill. Undersøkelsen fant ingen sammenheng verken negativ eller positiv mellom scoren til fjerdeklassingen og hvorvidt de brukte simulasjons- og applikasjonsprogram eller drill- og praksisprogram. Resultatene påkaller ytterligere undersøkelser for å avdekke pedagogisk praksis og sosiale faktorer som gi utdypende forklaringer.

Den kanadiske og amerikanske undersøkelsen operer innen det tradisjonelle klasserommet og er eksempler på hvordan det er mulig å bedre læringsresultater i matematikk ved IKT-bruk.

Den kanadiske og amerikanske undersøkelsen er eksempler på hvordan det er mulig å bedre resultatene i matematikk ved IKT-bruk i det tradisjonelle klasserommet.

Forskningsrapporter i Europa, Canada og USA peker på at det er lite fruktbart å stille generelle spørsmål om hvordan IKT kan endre og bedre utdanningen. Det finnes ikke enkle svar som generelt sier noe om effekten av IKT i utdanning. Avgjørende for kvalitetsmessige bedringer av læring er et samspill mellom flere faktorer:

  • tilgang på IKT
  • relevant faglig bruk av digitale medier
  • valg av pedagogiske modeller og lærernes profesjonelle grep
  • utdanningsinstitusjonenes organisatoriske omstillingsevne

Isolert er ikke datamaskiner og Internett pedagogiske løsninger i seg selv. Datamaskiner kan brukes i ulike læringssituasjoner. IKT kan bedre læringsresultatene innenfor det tradisjonelle klasserommet. Samtidig har IKT reaktualisert og gitt et nytt grunnlag for prosjektpedagogikken: En rekke internasjonale studier viser at implementering av IKT i undervisning kan bedre læringskvaliteten, fremme motivasjon og bedre kompetanse innen problemløsning og samarbeid.

Forutsetningene er - uansett læringsmodell - at IKT veves sammen med den daglige praksis ved lærestedet og organisasjon. Først da kan læringsprosessen og utdanningssystemet bli kvalitativt bedre. Derfor fremhever forskningsrapporter at er det viktig med forsøk som kan fungere som innovative katalysatorer.



Utskriftversjon


Skrevet av:

Les mer om Morten Søby Morten Søby

Del av:

Les mer om ITU-magasinet ITU-magasinet

Kontakt ITU | Om ITU   Universitetet i Oslo