Slipp læreren fri

Av Erling Fossen

Det er en kvanteforskjell mellom elevene og lærernes mentalitet i dag, og det største hindret for å oppdatere skolen er 40-50 år gamle lærere. Rekrutteringen til læreryrket har stoppet opp og den store majoriteten av lærere er teknofobe middelaldrende menn og kvinner.

Svaar har svaret klart på hvorfor forlagenes aggressivitet ovenfor Elevgeriljaen er dømt til å mislykkes.

-Et læreverk planlegges i fire år. Om under 10 år kommer de fleste læreverk til å være digitale og på nett. Det vil si at ikke nå, ikke i dag, men neste gang de reviderer verkene sine, vil det trolig bli en nettutgave. Det gir muligheter for lyd, video og interaktivitet. De fysiske lærebøkene vil bli borte og læringen vil bli mer problemorientert. Elevene vil ikke lenger bli gåseforet med kunnskap, men må finne svarene selv. Problemorientert læring er ikke nytt, men med den nye teknologien vil den la seg gjennomføre med bare en lærer i en klasse

All faglitteratur vil snart være borte, men de skjønnlitterære verkene som har lenger holdbarhetstid vil muligens bestå, mener Svaar. Hvorfor betale 40 000,- for et 16 kg tungt leksikon hvor det står at Thorbjørn Jagland er statsminister. Svaar har forståelse for at forlagene prøver å verne om sin copyright, men mener de er dømt til å mislykkes.

-Forlagene er redde. Et firma har allerede kjøpt rettighetene til flere læreverk, for å tilpasse bøkene til web i et interaktivt undervisningsopplegg. Om 3 år går de med overskudd. Men den dagen det skjer, er copyrighten allerede død. At det ikke har skjedd allerede, skyldes utelukkende latens i folkets kulturelle bruksmønstre. Hadde alle utnyttet nettets tekniske muligheter maksimalt i dag, ville ingen ha giddet å kjøpe f.eks. CD-er.

Moralen er enkel. Hvorfor betale for noe som er gratis? Svaars løsning på copyright-problematikken er enkel. Siden de som utvikler lærebøker ikke vil få penger fra det kommersielle markedet, må staten inn å finansiere bortfallet av copyrighten og royaltyen til lærebokforfatterne. Den store taperen vil, ifølge Svaar, bli forlagene, som bare vil bli et fordyrende mellomledd.

Mens skolen før var strukturert rundt oppfinnelsen til Gutenberg, boken, vil PC-en også omstrukturere alt fra klasserommene til undervisningsopplegget. Svaars visjoner om fremtidens skole er tilpasset den digitale revolusjonen.

-Om 5 år har alle barn i grunnskolen egen bærbar PC. Et læresett med bøker koster grunnskolen 3500 kr. Om fem år er dagen state-of-the-art thinkpads til salgs for kr. 3000,-. Både SUN og IBM jobber begge med å utvikle skreddersydde laptoper for skolen. Ved storinnkjøp vil prisen bli enda lavere. Økonomisk vil det altså lønne seg å kjøpe PC-er framfor lærebøker.

Svaar ser også for seg at både klasserommet og klassestrukturen vil endres og bruker Färila skole i Sverige som et eksempel. Ved Färila skole ligner skolen mest på et moderne kontor, bestående av et landskap av fortetninger med plass til 5-6 elever hver.

-Timeplanen vil også bli avlegs, det samme vil skoletimene. Den prosjektbaserte læringen vil skape ulike rytmer alt ettersom hvor elevene er i prosjektet sitt, enten det er i en fase med informasjonsinnhenting eller der man skal lage kunnskap ut av informasjonen.

Svaar har heller ikke noen tro på at læreplanen i sin nåværende form vil overleve. Han tror at framtidens læreplan vil droppe detaljstyringen og heller konsentrere seg om hvilke temaer elevene bør igjennom i løpet av skoleåret. Evalueringen vil ikke skille seg nevneverdig fra det man i dag har ved åpne bokeksamener, der man kan bruke hvilket som helst læremiddel for å innhente informasjon, men der bedømmelsen evaluerer måten man har anvendt informasjonen på.