Vi er brobyggere

Professor Roy Pea fra Center for Technology in Learning (CILT) ved Stanford Research International (SRI) i USA, og Associate Professor Alain Breuleux fra Department of Educational & Counselling Psychology ved McGill University i Canada, var to av de heteste navnene under ITU-konferansen i forrige uke. Mellom foredragene fikk ITU-magasinet en kort prat med dem, og kunne raskt konstatere at de var to helt ulike personer. Da vi spurte hvordan de oppfattet sine egne roller blant IKT-revolusjonens avantgarde, poengterte Breuleux umiddelbart at Pea nok er litt mer vennligstemt overfor næringslivet enn ham selv. - Min horisont er nok ikke like preget av Roy's "Silicon Valley -perspektiver". Å være canadier er annerledes, det handler mer om "policy" enn "industry", hevdet Breuleux.

Men den Nord-Europeiske sterke statlige involveringen innen IKT-utviklingen synes han allikevel gikk litt langt: *- Her virker det som om det er myndighetene som vil legge føringer for et nytt paradigme. Det jeg finner interessant er hvordan vi kan samkjøre de statlige interessene med næringslivets. Roy Pea ble tydeligvis litt snurt av å bli kategorisert som håndtlanger for næringslivet, og presiserte at teknologi både kunne være av det gode og det onde. Men da han formulerte sin selvforståelse innen IKT-avantgarden, viste det seg at Breuleux var helt enig. - Jeg er en brobygger. Det handler om "building bridges between communities". Begge fremsto som dypt fascinerte av IKT-utviklingens nye muligheter, og utpreget futuristiske. Da vi spurte om de trodde at globaliseringen av IKT ville medføre at flere begynte å tenke likt, og gjøre de samme tingene i skolen - en slags Huxley'sk homogenisering - så de ikke veldig bekymrede ut. Breuleux påpekte at det nok er slik at engelsk kommer til å bli enda mer dominerende og truende i forhold til andre språk, men at alle mulige marginale grupperinger samtidig har fått et mye større spillerom enn før. Pea var enig: - Det slår ut begge veier. Og jeg er overbevist om at mangfoldet øker. Breuleux trakk igjen inn Nord-Europa for å illustrere sitt poeng: - Dere nordeuropeere er veldig redde for teknologi. Dere føler at teknologi er noe som skjer med dere. For meg er det slik at teknologi er et prosjekt for mennesker, som sikkert vil være kaotisk, men slett ikke "demon-driven". Pea skyter inn: - Determinisme er tåpelig. Til tross for sterke meninger ville verken Breuleux og Pea fremstå som "sannsigere" innen IKT-revolusjonen. De la vekt på viktigheten av å stille spørsmål, av å være villig til å reformulere ting på nytt, av å prøve og feile. - I dag må man spørre seg på nytt hva utdanning egentlig er. Det holder ikke å tenke utdanning som overlevering av kunnskaper fra en generasjon til en annen. Vi må kunne belyse sideeffektene av både det gamle og det nye skolesystemet, skjønnmaling bringer oss ingen steder, sier Pea. Breuleux: - Jeg er dypt fascinert av at menneskene skiller seg fra dyr ved å lage symboler. Undervisningen har mye med de symbolsystemene vi lager å gjøre, det handler på mange måter om oss selv, om hvem vi er. "Computing" er meta-representasjon, man kan lage uhyre avanserte systemer som er tilgjengelige selv for barn. I dag kan seksåringer gjennomføre avanserte simuleringer som bare eksperter var i stand til for få år siden. Det er utrolig viktig at vi er villige til å diskutere alle sider ved det som nå skjer.

Pea - som i sitt foredrag snakket om noe han kalte "kollektiv intelligens" - understreket også det genuint nye ved dagens utvikling: - Folk knyttes sammen på helt nye måter. Problemet med å definere den "kollektive intelligensen" som nå vokser frem er at vi fortsatt bruker begreper fra en annen tidsalder. Vi tror - feilaktig - at intelligens er noe som finnes inne i hodene våre. Slik er det bare ikke, det finnes mellom mennesker og mellom menneske og maskin.

Breuleux: - Vi er inne i en ekstremt spennende tid nå, hvor disse forholdene transformeres dramatisk. Lærerne kan ikke bruke IKT i undervisningen som et redskap i den skolesituasjonen vi har vært vant til, altså bare som en videreføring av det samme.

Pea tror det er behov for en ny teknologiforståelse: - Før har vi snakket om to aspekter ved teknologi, den symbolske og den praktiske. Symbolsk sett handler det om at ny teknologi kan være kult og stilig, etc. Praktisk sett handler det om å få gjort ting mer effektivt. Jeg tror vi må gå en "tredje vei" hvor teknologi betraktes som noe transformerende.