BETT 2002 - et reisebrev

Over 400 utstillere og 20 000 besøkende fra 76 land som selv kunne teste utstyr og programvare fra over 500 IKT-leverandører, pluss et fullspekket foredragsprogram. Dette gjorde selvsagt inntrykk på ITUs utsendte, men vi savnet likevel noe…

Flere og flere begynner nå å få erfaringer med samarbeidsverktøy og mobile enheter som PDA-er og PPC-er. Allikevel fant vi få stand som fokuserte på dette. Derimot fant vi mengder av tradisjonell drill-programvare. Kan dette tyde på at leverandørene fortsatt utvikler programmer til en mer tradisjonell undervisningsform? Kanskje leverandørene bør gjøres mer oppmerksom på de nye behovene skolene har i og med at pedagogikken og den teknologiske tilgjengligheten kan sies å være i endring.

Foredragsprogrammet spente fra policymakere i den britiske utdanningsdepartementet til presentasjoner av mindre prosjekter. Et eksempel er M-learningprosjektet; et treårig europeisk prosjekt støttet av EU-kommisjonens Information Society Techologies program, som handler om å utnytte mobiltelefoni, Palm, PPC-er, gameboy, og andre mobile ’dupeditter’ i læringssammenheng. Doug Brown fra National Grid for Learning (NGfL) påpekte i sitt innlegg at mens de har kommet langt i forhold til maskintetthet og kobling mot Internett, så er det fortsatt en lang vei å gå i forhold til hvordan dagens og morgendagens klasserom ser ut. Brown stilte spørsmål om IKTs potensialet i forhold til hvor, hva, når og hvordan vi lærer. Ted Wragg fra TES (Times Educational Supplement) poengterte at de strenge læreplankravene kan virke hemmende på kreativ bruk av IKT i læringsarbeidet, og pekte videre på behovet for at lærerne skal fungere som inspirasjon og motivasjon i læringssituasjonen.

Selv om BECTa-keynote Peter Housden sa han ikke ville skryte av britiske myndigheters satsning på IKT i skoleverket, brukte han likevel over 10 minutter på å presisere myndighetenes fortreffelighet i denne satsningen. Housden var overbevist om at IKT vil spille en større og rolle i å skreddersy individualisert undervisning for elevene, samt i å sammenligne og overvåke elevenes (og skolenes) prestasjoner. Til tross for en imponerende merittliste og, i norske øyne, astronomiske beløp, nevnte nemlig ikke Housden ordet samarbeid i løpet av sine tilmålte tretti minutter, noe ITUs delegasjon ikke unnlot å merke seg.

Et imponerende stort og flott arrangement, men samtidig ikke like innovativt i forhold til forventningene. Det er oppsummeringsmessig det inntrykket ITUs utskremte sitter igjen med etter dagene i London.