Den nye borgerlige samarbeidsregjeringen slutter seg i all hovedsak til de allerede eksisterende planene for implementering av IKT i skolen. Årsplanen for 2002 er derfor full av henvisninger til videreføring av prosjekter. I tillegg kommer en rekke grep for å få fortgang i prosessen, hvorav noen ble omtalt i ITU-Magasinets intervju med utdanningsminister Kristin Clemet 15. januar .
Regjeringens hovedstrategi synes å være at flest mulig skal ha mulighet til å bruke IKT, men at selve innholdet i større grad skal produseres av næringslivet og bestemmes av skolene selv. UFD konsentrerer seg derfor om infrastruktur og kompetanseheving, samt en rekke tiltak for å øke IKT-aktivitetsnivået hos bestemte grupper.
Clemet forteller ITU-magasinet at regjeringen vil gjøre skolene til en krevende kunde som stimulerer næringslivet til oppfinnsomhet:
-Mange spør seg hele tiden hva staten vil gjøre, men det viser seg at markedet og utviklingen rydder opp dersom vi legger til rette for det.
-Men har dere planer om å delegere utvikling av digitale læringsmidler til andre enn Læringssenteret?
-Vi vil bare administrere dette, og dersom Læringssenteret forholder seg til vanlige praksiser så skal de jo forholde seg til flere ulike aktører. Jeg tror dette er et marked som vil eksplodere.
-De digitale læringsmidlene som så langt har kommet er ikke særlig nyskapende teknologisk eller pedagogisk sett. Er ikke dette en svært krevende oppgave som gjør det nødvendig med ekstra offentlig innsats?
-Vår hovedstrategi er å øke etterspørselen i offentlig sektor. Det skjer når offentlig sektor har godt utstyr og mye kompetanse. Da vil produsentene måtte være mer kreative og avanserte.
-Så du vil holde staten litt unna innholdssiden?
-Jeg er redd for at staten skal kunne bli en for sterk aktør. Hele internett-markedet er i dag i en veldig skjør fase. Det er ingen som tør å ta betaling, og da er det bare de sterkeste som overlever. Staten er i en slik sammenheng svært sterk, derfor bør den være varsom. Dette argumentet brukte jeg også i forhold til statlig sponsing av Store Norske Leksikon.
-Hvordan vurderer du ”ståa” når det gjelder IKT-implementeringen i norske skoler i dag?
-Det finnes eksempler på de som gjør det veldig bra, og det finnes skoler som ikke har gjort noe særlig. Så det er betydelig kartleggingsarbeid igjen som vi nå arbeider med. Ikke bare når det gjelder kompetansen ved bruk av IKT, men også det pedagogiske aspektet.
-Trengs det mer forskning?
-Helt klart. Jeg gjennomfører nå en runde miniseminarer med forskere på ulike områder, og ser nødvendigheten av å gjøre det også på IKT-området.
-Hvis vi løfter blikket fra utstyr og innhold, handler IKT-implementering også i høy grad om nye arbeidsformer. Vil du at nye skoler skal bygges annerledes, at det ikke lenger skal være korridorer med klasserom på rekke og rad, inneholdende pulter på rekke og rad?
-Ja, det vil jeg. Vi prøver nå å stimulere til det, f.eks. gjennom skolebyggpriser og bonuser til demonstrasjonsskoler som bruker IKT på gode måter. Stortinget har bestemt at det skal brukes 15 milliarder på opprustning av norske skoler, og det er satt ned en egen komite som skal se til at det tas hensyn til nye arbeidsformer og læringsformer.
-Det er vel heller ikke helt greit at man satser masse på optimalisering av det virtuelle arbeidsrommet, mens det fysiske inneklimaet er på et lavmål?
-Det kan du si. Det nytter ikke å snakke om at elevene skal bli bedre i norsk hvis de får astma mens de gjør det. Kommunene selv sier at behovet for opprustning av inneklima er svært høyt, men det er altså satt av mye penger. Snart fremmer vi også et lovforslag som skal fremme en læringsmiljølov som minner om arbeidsmiljøloven.
|
Utskriftversjon
ITU-magasinet
