Kultur og konkurranse

Nærings- og handelsdepartementets (NHD) strategier i forhold til elektronisk innhold handler naturligvis først og fremst om økonomiske forhold. Men en rekke av deres prioriteringer vil direkte eller indirekte få følger for skolesektoren.

Rapporten åpner friskt med å slå fast at ”det langsiktige målet for økonomiske rammebetingelser er likebehandling av elektroniske og andre medier”, men like etter kommer formuleringen: ”dersom andre målsettinger/vilkår ikke gir saklig grunnlag for ulik behandling.” NHD påpeker videre at det langsiktige målet om likebehandling derfor ikke bør forstås slik at det ”på kort sikt” er en målsetning å utvide eksisterende støtteordninger.

Hele Strategirapporten bærer preg av at Regjeringen i stor grad betrakter staten som en markedsaktør når det gjelder elektronisk innhold. Det snakkes varmt om nødvendigheten av å få digitalisert den norske kulturarven, men det utrykkes samtidig frykt for at sterke statlige aktører kan skape en ”uholdbar konkurransesituasjon overfor private aktører.”

Regjeringen fokuserer derfor på at de skal bidra til å skape en best mulig infrastruktur, som fungerer mest mulig integrert og konvergert (også internasjonalt). I avsnittet om ”arkiver, bibliotek og museum” heter det således ikke at de skal få økte ressurser til å digitalisere tilbudet sitt, men at: ”sektorene vil møte krav om at digital tilgang til materialet skal utvikles i samsvar med potensialet den nye teknologien har som grensenedbrytende og integrerende instrument. Det er besluttet å etablere et nytt organ som bl.a. vil ha ansvaret for å utvikle samordnede planer for digitalisering og tilgjengeliggjøring.”

Når det gjelder NRKs arkiver sier NHD at ”det blir ansett som” en nasjonal oppgave å sørge for at kringkastingsarkivene bevares og i størst mulig grad gjøres tilgjengelig for allmennheten. Det nevnes at NRK i samarbeid med Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana er gang med en digitalisering av programarkivene, og at dette reiser både teknologiske, økonomiske og opphavsrettlige problemstillinger. Men i stedet for å varsle økt ressurstilføring, heter det at ”En forutsetning for å kunne gi publikum tilgang til dette materialet er åpenbart at det blir funnet enklere løsninger for klarering av og betaling for rettigheter.”

Flere pilotprosjekter er i gang eller vurdert igangsatt. Tre departementer (KKD, NHD og UFD) har ansvaret for prosjektet ”Kunnskapskilder på norsk”, hvor det konkret er tale om å gjennomføre en brukerundersøkelse i skolesektoren (blant elever og lærere) samt i bibliotekssektoren (ansatte og brukere). Undersøkelsen er ment å skulle gi en pekepinn om hvilke kildebehov som søkes dekket gjennom digitale medier, samt på hvilken plattform løsningene bør presenteres. Både PC, mobil og PDA er nevnt.

Utgangspunktet for at man starter med en undersøkelse, og ikke f.eks. en massiv  satsning på digitalisering (hvilket synes å være i tråd med den overordnede målsetningen) er i følge NHD blant annet at ”statens rolle på feltet ikke er gitt” og at ”mange modeller er tenkelige”.

Norsk Språkråd har fått i oppgave å koordinere en utredning av sentrale problemstillinger innen feltet ”Samling og tilgjengeliggjøring av norske språkteknologiske ressurser.”