Læring og IKT

I hverdagen bruker vi alle læring som begrep og sier at i dag lærte jeg noe viktig på jobben eller på skolen. Hva dette kan være varierer selvsagt svært mye mellom oss som mennesker. En slik bruk av begrepet læring er basert på en ’hverdagsforståelse’ av læring. En mer presis forståelse av begrepet læring vil basere seg på hva forskningen har frambrakt av systematisk kunnskap.

Metaforer

Innen læringsforskningen brukes tre ulike metaforer for å forstå læring. Innen behaviorismen er adferd det begrep som brukes. Innen kognisjonsforskning brukes begrep som mentale representasjoner eller kognitive strukturer. Innen det sosiokulturelle perspektivet brukes begrepet deltagelse. Alternativt kan man også bruke begrep som ferdigheter, hukommelse eller deltagelse i praksisfelleskap.

Disse ulike metaforene bærer ulike antagelser i seg om hva som er kunnskap, hvordan kunnskap overføres mellom situasjoner, hvordan motivasjon skapes, hvilke prinsipper man skal legge vekt på når man utformer et læringsmiljø, og til slutt hvordan kunnskap kan måles.

**Adferd og ferdigheter**

Konsekvensen er at læring må forstås i forhold til de metaforer som brukes. Når man velger å bruke adferd eller ferdighet som metafor blir kunnskap forstått som assosiasjoner mellom stimulus og respons. Her skapes individets motivasjon gjennom forsterking av den adferd som f. eks en lærer mener er ønskelig. Et læringsmiljø basert på behaviorismen vil vektlegge den effekt den lærende får i forhold til et gitt kunnskapsinnhold. Her vil man sette sammen enkle kunnskapselementer som kan kjedes sammen til assosiasjoner. Når man skal vurdere hva en elev kan brukes ofte tester der man fokuserer på ferdighetsmessige forhold. I forhold til IKT vil man innen behaviorismen bruke spesifikke applikasjoner for å stimulere ønsket adferd. Vi kan her ikke snakke om IKT som et allment hjelpemiddel, men om bruk av applikasjoner som er spesifikt rettet mot å forbedre ferdigheter.

Behaviorismen gir oss en presis forståelse av hvordan ferdigheter utvikles, men gir ingen adekvate forklaringer eller forståelse av hvordan vi som mennesker utvikler begrepsmessig forståelse av et gitt fenomen.

Mentale representasjoner og hukommelse

Det kognitive perspektivet inkluderer indre prosesser som en viktig del av det å forstå menneskelig aktivitet. Her vil man forstå kunnskap som dannelse av indre ’skjema’ eller ’skript’. Motivasjonen skapes gjennom en kombinasjon av indre og ytre stimuli. Ubalanse mellom det indre og ytre vil skape behov for aktivitet som gjenoppretter denne balansen.

Når man utformer et læringsmiljø innen et kognitivt perspektiv vil man være opptatt av hvilke forkunnskaper elever har, og at kunnskapsutviklingen vil være avhengig av eksempler, konkretisering, bruk av simuleringer, analogier, og av ulike problemtyper. Det er denne typen aktiviteter som skaper mentale representasjoner. Kunnskap vil innen dette perspektivet være gitt av eksperter. Her vil testing av elevers evne til problemløsning være en viktig metode for å måle kunnskap. Bruk av IKT vil ikke her være allmenn eller generell, men være basert på analyser av hvordan elever lærer spesifikke begreper. Ut fra analysen av hvordan elever utvikler kunnskap innenfor f.eks geometri vil man utvikle spesifikke applikasjoner.

Det kognitive perspektivet gir oss en forståelse av hvordan indre kognitive strukturer ble utviklet. Hovedproblemet med denne teorien er at den ikke makter å inkludere sosiale aspekter.

Deltagelse og praksisfellesskap

Det tredje perspektivet på læring tar det sosiale inn som en grunnleggende premiss. Som mennesker fødes vi inn i en sosial verden der vi lærer språk, følelser, holdninger og verdier.. Menneskehetens kollektive historie ligger nedfelt og kommer til uttrykk gjennom språket og gjennom ulike verktøy. Språklige tegn og verktøy kan defineres som ’artefakter’. Et mye brukt og godt eksempel er lommekalkulatoren. I kalkulatoren ligger det kunnskap som er akkumulert blant mange fagpersoner over lang tid.

Når vi bruker et artefakt som lommekalkulatoren vil artefaktet mediere informasjon og være med å påvirke hvordan vi tenker og løser en oppgave. Mediere betyr det som er i mellom - bindeleddet - og setter fokus på at vi tar i bruk språk og materielle verktøy, som del av aktiviteten vi er engasjert i. Lommekalkulatoren binder vår tekning sammen med den aktiviteten vi er del av. Læring blir da forstått som de anstrengelser mennesker gjør og hvordan de endrer sin deltagelse i en sosial praksis, i klasserommet eller på arbeidsplassen.

Kunnskap i det sosiokulturelle perspektivet har historisk tilknytning og vår kunnskapsutvikling skjer i skjæringspunktet mellom historiske betingelser og individuelle utviklingsforløp. I utviklingen av et læringsmiljø vil man legge vekt på arbeid både i grupper og individuelt samt bruk av ulike typer av kunnskapskilder. Læreren er viktig for å innvie elever i ulike kunnskapsområder, som formilder av historisk kunnskap og er en viktig del av ’konstruksjoner’ elever skaper. I dette perspektivet vil man legge vekt på at elevene arbeider med ulike problemtyper, samfunnsaktuelle tema og oppgaver som kan fremme begrepsmessige kunnskap. Måling av kunnskap vil ha samtaler som et sentralt utgangspunkt. Det er gjennom bruk av kunnskap at vi kan vurdere graden av- og nivået på deltagelsen.

Læring og teknologier

I det behavioristiske og kognitive perspektivet er teknologi forstått som å være utenfor individet, noe som skal skape en effekt. I det sosiokulturelle perspektivet er ikke IKT generelt sett noe utenfor det menneskelige. Det er tvert i mot et helt grunnleggende trekk ved menneskehetens utvikling, vår evne til stadig å utvikle nye teknologier. IKT kan da ikke forstås endimensjonalt som et verktøy, men må forståes som mulige modeller for handlinger og som en manifestert ide som kan endre menneskers muligheter. Dette perspektivet gir en mer kompleks og rikholdig forståelse av relasjonen mellom mennesket og bruk av ulike teknologier.

Det sosiokulturelle perspektivet gir et perspektiv der mening og dermed relevans trer i forgrunnen. Vi kan da forstå hvordan historiske, sosiale og kulturelle forhold ikke er noe som er ’utenfor’ ’læringen’, men en del av den.