Manuel Castells og nettverkssamfunnet

Av Terje Rasmussen

Castells mener at industrisamfunnet er tilbakelagt til fordel for det han kaller informasjonalismen. Fabrikken, det rasjonelle byråkrati, effektiviseringen av landbruket, urbaniseringen, offentlige tjenester og massemediene underlegges fundamentale forandringer. Alt dette hadde en felles materiell forutsetning som nå har gått ut på dato.

Informasjonalisme er noe annet enn det som kalles informasjonsamfunn eller kunnskapssamfunn; det nye er fleksibiliteten og hastigheten i den nye digitale teknologien som gjør at informasjon kan anvendes på seg selv i en konstant oppadgående spiral, og utløser en rekke teknologiske, sosiale og økonomiske endringer.

Nettverk

Som teknologisk paradigme er informasjonalismen den underliggende produksjonsmåte for en ny samfunsstruktur som Castells kaller nettverkssamfunnet.

Som sosial struktur viser nettverkssamfunnet til et bestemt organisasjonsmessig mønster i produksjon, forbruk, i hverdagserfaringer og kultur. Nettverket viser til relasjoner mellom noder, dvs. sentre for beslutninger og annet som alltid fungerer i sammenheng med andre noder. Noder er slike ting som aksjemarkeder, politiske institusjoner, men også cocamarker i Peru eller hemmelige landingsstriper i Columbia. Noder er i det hele tatt alle sosiale institusjoner som spiller en rolle i det den globale sirkulasjonen av penger, varer, tjenester, symboler og makt.

Castells lar seg inspirere av Internett og andre nettverk i sin beskrivelse: Noder tjener som svitsjer og protokoller for kommunikasjon som følger en nettverkslogikk snarere enn en kommandologikk. Nettverk arbeider etter en binær logikk: de inkluderer eller ekskluderer. Som sosiale former er de verdifrie, de er på et vis automater: Selv om individer og institusjoner programmererer nodene, følger de sin egen strukturelle logikk. Dette medfører en rekke former for konstruktive og destruktive prosesser, ikke minst såkalt kreativ destruksjon i økonomien, der nye produkter og tjenester konstant fortrenger andre.

De fundamentale nettverkene i nettverkssamfunnet er fremfor alt økonomiens globale markeder som i voksende grad koordineres via elektroniske nettverk. Kulturen globaliseres likeså. Massemedier og Internett spiller en voksende rolle i dette. Kollektive erfaringer er i voksende grad preget av medienes reelle virtualitet, som Castells kaller det. Denne nye globaliserte kulturene er virtuell fordi den formidles elektronisk, men reell fordi den danner vår felle virkelighet og har reelle virkninger. Og politikken forandres likeså via liberalisering, regionalisering, globalisering.

Nettverkssamfunnets pilarer

I følge Castells tvang nettverksamfunnet seg fram som følge av tre uavhengige hendelser eller prosesser i de siste 25 årene av forrige hundreår.

Den første er den informasjonsteknologiske revolusjon, dvs. utviklingen av mikroelektronikk, digitale lagringsmedier og digitale nett. Dette var en prosess som tok av etter andre verdenskrig og som involverte forsvaret og den kalde krigen, økonomisk vekst og store ressurser, nye universitetsstrukturer (MIT) og en kultur som utløste kreativitet og innovasjonsmiljøer (Silicon Valley).

For det andre oppsto et behov for restrukturering av de to førende økonomiske systemene, kapitalismen, og det Castells kaller statisme, dvs. Sovjetmodellen. Begge systemer gjennomgikk alvorlige kriser på 1970-tallet, som ble møtt med nye former for økonomisk politikk, i vesten representert ved liberalisering og deregulering, globalisering og privatisering og i øst preget av perestroika og glasnost. Det første lykkes, det andre slo feil, noe som førte til statismens endelige sammenbrudd.

Den tredje hendelse er dannelsen av nye sosiale bevegelser og de verdier disse står for, når det gjelder fordeling av velferd, bevaring av naturmiljøet, likestilling, fred, frihet, autonomi, men også aggresjon og fundamentalisme.

Disse tre hendelser oppsto på noenlunde samme tid, filtret seg inn i hverandre og dannet nettverkssamfunnet.

I den nye økonomien, sier Castells, er verdiskapingen helt adskilt fra den materielle forankringen. Det er fullt mulig å håve inn store inntekter uten et materielt grunnlag. Kapitalismen som system bryr seg ikke om hvor verdien kommer fra, bare at den kommer. I den nye økonomien kommer verdiene i voksende grad og høyst ustabilt, fra finansmarkedet. For å oppnå vekst der, må det vises til innovasjon i alle ledd, anvendelse av avansert teknologi, for å skilte med lysende utsikter. Amazon.com gikk med underskudd i årevis samtidig som aksjeverdien steg til himmels. (Tre år etter etableringen var Amazon.com verd 25 milliarder!).

The Space of Flows

Når strømmene av kapital, informasjon, teknologi, organisering, bilder, lyd og symboler blir globale og samtidig dominerer klodens økonomiske, politiske og kulturelle liv, endres det sosiale rom.

’The space of flows’ er den nye materielle organiseringen av økonomiske og politisk interaksjon. Slike strømmer er målorienterte, kontinuerlige og programmerbare sekvenser av interaksjon mellom fysisk frakoblede posisjoner og som kontrolleres av aktører i politiske, økonomiske og symbolske samfunnsstrukturer. Space of flows består av tre lag: a) telekommunikasjoner, kringkasting, transportsystemer, b) noder slik som finansentra og hovedkvarterene for internasjonal storkapital og c) eliter og dermed også eksklusjon og marginalisering av fattige.

Men dette må ikke overdrives. De fleste lever ennå i stedets lokale strøm snarere enn i rommets globale strøm. Fremdeles leves livet i lokale områder med historie og bestemte kulturelle koder. Men makten dvs. pengene sirkulerer i rommets strømmer og endrer derfor også stedets dynamikk. Stedets erfaringer og meningsdannelse skilles fra makt og kunnskapsproduksjon. Det oppstår en strukturell spaltning mellom de to formene for romlig logikk. Utviklingen går i favør av ’spaces of flows’ som trer sin logikk over lokale steder dvs. der folk lever. Utfordringen er slik Castells ser det å bygge kulturelle, politiske og fysiske broer mellom de to former for rom.

Timeless time

Slik ’Space of flows’ er den dominerende stedsforståelse i informasjonalismen er det Castells kaller ’Timeless time’ den dominerende tidsforståelsen. Det er en tid som er teknologibasert, og som handler om å presse tid sammen mest mulig for slik å øke produktiviteten. Det er den tid som nettverkskapitalen opererer i som er frisatt fra industri-alderens klokketid. Tidløs tid inkluderer og ekskluderer sosiale prosesser etter hva som er hensiktsmessig ut fra produktivitetshensyn. Transaksjonenes hastighet presses opp og den tid det tar å gjennomføre dem, presses ned til sekunder.

De dominerende funksjonene og prosessen i dette nye globale samfunnet er altså organisert rundt nettverk. Spredningen av disse nettverk er den ledende indikator på makten og kulturen i verden. Nettverk er ingen ny oppfinnelse, men informasjonsteknologiske nettverk er nytt.

Men denne nye nettverksorienterte infokapitalismen er ikke økologisk og sosialt bærekraftig. Den skader naturen og produserer sosial elendighet. Dette skaper i neste omgang ustabile og ekstreme politiske forhold (organisert kriminalitet, fundamentalisme, terrorisme). De største farene i dag er i følge Castells: a) Sammenbrudd i verdens finansmarkeder, b)stagnasjon som følge av mangel på etterspørsel i forhold til dramatisk tilbudsvekst og c) eksklusjon av kulturelle og politiske grupper.

Det er en gjennomgående kritikk mot Castells at han går for langt i å bytte ut industrielle med informasjonelle på alle av livets og samfunnets områder. Samfunnet er på et vis ikke til å kjenne igjen når det beskrives av Castells, intet er igjen av samfunnet anno ca. 1960. Noen kritikere mener at Castells skulle beholdt mer av Marx for å holde seg på jorda, og fordi de samme motsigelsene (mellom arbeid og kapital) er virksomme i dag. Andre sier at Castells ikke hadde behøvd å gjenoppfinne det postindustrialistiske tankegodset.