Instant Messaging

IM kan defineres som et mange til mange seminoffentlig asynkront tekstbasert kommunikasjonsmiddel. IM er i seg selv en teknologisk plattform som bruker Internett til å overføre informasjon. IM er avhengig av klientprogramvare som i større eller mindre grad integreres i brukerens grensesnitt. De vanligste er Microsoft Messenger, Yahoo! Messenger og AOL Messenger. Det viktigste skillet fra offentlige fora på Internett er at man må velge hvem man skal sende IM til ut fra en liste over venner. Denne listen blir til ved at man utveksler IM-id´er gjennom andre kommunikasjonsmidler, eller søker opp personer man kjenner. Du kan selv velge om man må verifisere sitt medlemskap i en annens venneliste eller om hvem som helst kan sende beskjeder til deg. Videre kan man vise sine venner om man er online, om man er opptatt, eller har en annen status.

Umiddelbart ligner IM litt på SMS som vi kjenner det her i Norge. Ulikhetene er at SMS stort sett er et en til en medium, med unntak av såkalte SMS-chattesider på TV. Her møtes SMS-ere til fri tasting i en evig rullende tekstremse. SMS-chat er også åpent for alle som har tid, lyst og råd. Storbrukere kan bruke tusenvis av kroner i uka på SMS, mens IM er gratis om man ser bort fra kostnader rundt internettforbindelse og datamaskin.

IM er det store mediet i USA for denne typen kommunikasjon, da SMS ikke har samme fotfeste der som i Europa grunnet mange inkompatible standarder og telefonselskaper, samt den generelt høye Internett-penetreringen. IM er i ferd med å ta over amerikanske kontorer, med over 5 milliarder minutter hver måned brukt på chatting. Dette vil si at en fjerdedel av landets totale befolkning hver bruker en time hver måned på IM, eller ca. femti tusen årsverk per måned. Til sammenligning sendes det ca. 10 millioner SMS-meldinger i Norge per dag. Mange bedrifter, også her i Norge har da satset på IM som en grunnleggende tjeneste i sin interne kommunikasjon, i håp om at dette er et medium de ansatte vil ønske å bruke.

Alle sosiale spilleregler som gjelder mellom deltakere i en vanlig gruppe gjelder også i en IM-gruppe, med det unntaket at deltakerne ikke nødvendigvis kjenner hverandre ansikt til ansikt. Men effekten av skjermbasert kommunikasjon og anonymiserte brukernavn på hvordan gruppedynamikken utvikler seg er stor. Kommunikasjonen i en gruppe blir mer demokratisk fordelt mellom deltakerne enn i et vanlig klasserom, de stille får sagt mer mens de som vanligvis dominerer mister sin gjennomslagskraft.

IM har altså sine styrker i prosessorientert en til mange til en kommunikasjon med vekt på korte, konsise beskjeder, gjerne krydret med emoticons, slang, internett-lingo og hyperlinker. Mediet ligger slik sett relativt godt til rette for prosessorientert skriving, storyline, prosjektarbeid og andre aktiviteter med vekt på det tekstuelle, ekspressive og gruppebaserte.

I det siste har det også dukket opp intelligente roboter som er programvare koblet til en IM-klient som opptrer som en selvstendig IM-entitet på nettet. Som aktiv IM- og nettbruker er det lett å finne oppskrifter på hvordan man lager en IM-robot, som man kan personifisere med sine egne fraser og uttrykk. Slik kan man lage en representasjon av seg selv, skape et helt nytt uttrykk eller skape for eksempel en automatisert hjelper. I et 5D-tilknyttet prosjekt (se 5D på web) brukte man en animert hjelper med stor suksess, barna likte å forholde seg til en slik figur. IM kan slik bli et inspirerende og kreativt verktøy i skolehverdagen.