Prosjektets målsetting var: "Å få deltakende skoler til å utvikle de pedagogiske og organisatoriske muligheter bruk av IKT i opplæringen åpner for, og utvikle og spre ny kunnskap om dette."
Noen foreløpige hovedfunn fra prosjektet:
Om teknologibruk
- Den skriftlige aktiviteten øker for elever og lærere.
- Forskjeller mellom elever og lærere i forhold til hva de bruker IKT til. Mange lærere ser ikke de pedagogiske mulighetene som teknologien kan gi.
- Elever og lærere opplever selv at de har blitt flinkere til å bruke IKT.
- Bruk av digitale mapper har gitt mange pedagogiske muligheter, bl.a. i forbindelse med foreldresamtaler.
- Elever, lærere og rektorer var svært positive til bruk av IKT i læringsarbeidet ved oppstarten av PILOT. Disse holdningene har forsterket seg i løpet av prosjektet.
- Teknologiske problemer er mindre nå enn tidlig i prosjektet.
På skolenivå
- De som jobber helhetlig lykkes best med skoleutvikling, og bruker IKT mest integrert i pedagogisk praksis. Viser betydningen av institusjonsperspektiv.
- Splittelser i lærerkollegier på de fleste skoler, men det er store variasjoner i forhold til hvordan dette håndteres.
- Prosjektberedskap er vesentlig for et positivt skoleutviklingsforløp.
- Mulighetene som IKT gir knyttet til samarbeid og kommunikasjon for fådeltskolen har blitt tydeligere.
- Et flertall av PILOT-skolene har i løpet av perioden fått en større kontaktflate mot lokalmiljøet.
- Betydningen av å få til bedre overgang mellom skoletrinnene blir dokumentert, spesielt når det gjelder digital kompetanse.
- Ved enkeltskoler blir det dokumentert positivt læringsutbytte i form av bedre karakterer for elevene.
Skoleledere
- PILOT har vært utfordrende for skoleledere.
- Over halvparten av lærerne etterspør rektor som pedagogisk leder.
- Rektorene melder at de som følge av PILOT har fått nye ideer til hvordan de bedre kan utnytte datamaskiner i undervisning, at de har fortsatt aktiviteter de hadde igangsatt før PILOT startet, men også at de har igangsatt nye.
Elever og lærere
- PILOT har satt fokus på betydningen av profesjonalisering av læreryrket og endringer i rolleutøvelse. Teknologien setter dette tydeligere på dagsorden.
- Elevene etterspør læreren som en tydelig faglig og pedagogisk leder.
- Flertallet av lærere virker fremdeles usikre på pedagogisk bruk av IKT.
- Elevmedvirkning er blitt satt tydeligere på dagsorden, men det varierer hvordan dette håndteres. For liten forståelse hos lærere om det grunnleggende skifte dette innebærer.
- Elevene rapporterer at de trives godt på skolen og er generelt positive til bruk av IKT. De tror også at mer IKT vil gjøre opplæringen bedre.
- Lærerne mener at IKT har positiv innvirkning på elevenes prestasjoner, og at det skaper mer fleksibilitet, differensiering, og at dette også forsterker seg noe i løpet av PILOT. Mer åpent hvordan det fungerer i praksis.
- For elevene har PILOT i hovedsak dreid seg om større tilgang til datamaskiner, men for lærere og rektorer har PILOT primært dreid seg om endringer i pedagogiske metoder.
- Lærerne opplever at etter innføringen av IKT har arbeidsdagen endret seg til det positive og det har forsterket seg gjennom PILOT-perioden.
- Ved enkelte skoler dokumenterer forskningen at forskjellene mellom jenter og gutters bruk av IKT har blitt mindre.
- Det er ofte en liten gruppe av entusiastiske lærere som driver aktivitetene. Ildsjeler er viktige.
Forankring
- Rektorene rapporterer at de vil fortsette med omstilling og IKT etter at PILOT er avsluttet.
- Lærende fellesskap bidrar til grunnlag for og støtte i endringsarbeid.
- Det har blitt etablert nye samarbeidskonstellasjoner. Samarbeidet mellom SU, forskningsmiljøer og skoler har vært en viktig støtte i gjennomføringen.
- PILOT-aktivitetene har fått en lokal forankring for flertallet av skolene.
Sluttrapporten for PILOT foreligger våren 2004.
|
Utskriftversjon
Resultater og konklusjoner fra PILOT-forskningen
