LMS – Et pedagogisk luftslott!

Ikke bare er navnet fremmedgjørende, men markedsførerne er også svært gode til å fortelle deg at du ikke kan skilte med å være del av en moderne utdanning, hvis du ikke allerede har et fullt integrert LMS i egen institusjon eller hvert øyeblikk skal til å bestille fra nærmeste leverandør.

I følge markedsføringen vil LMS tilføre din utdanning et pedagogisk og administrativt verktøy som underbygger og styrker de lærendes læringsaktiviteter, tilfører nye undervisningsmetoder som understøtter problembasert læring og gruppesamarbeid. Ikke minst, vil den gjøre både læring og opplæring enklere, mer fleksibel og motiverende. Til syvende og sist vil den gjøre at alle aktuelle målgrupper får enklere tilgang til kunnskap. Og det hele kan altså relativt enkelt og smertefritt løses ved å gå til innkjøp av en LMS. Forstår man markedsføringen rett, vil man på 1-2-3 ha en pedagogisk læringsplattform som øker elevenes læringskvalitet, blant annet ved at LMS i seg selv øker den pedagogiske bruken av IKT.

Slik de salgsdyktige leverandørene uttrykker det, høres det hele ut som en drøm for oss som mener at pedagogisk bruk av IKT vil styrke læringskvaliteten i norsk utdanning. Slik må også markedsføringen virke inn på skoleledere som er usikre på skolens brukerbehov. På den måten treffer markedsføringen et lett påvirkelig marked, hvor de enkelte aktører i utdanningsfeltet raskt blir bytter for salgsdyktige leverandører.

Kanskje på tide å våkne opp, før vi alle vandrer rundt i hvert vårt pedagogiske luftslott. Teknologi i seg selv løser ikke pedagogiske utfordringer, slik som for eksempel å få lærere til å samarbeide. Brukerne av verktøyet, i dette tilfellet elevene, får ikke enklere tilgang til kunnskap, i så fall må det være informasjon de får tilgang til!

Men for all del, dette er absolutt ikke en kritikk mot bruk av LMS. Det finnes et helt klart behov for større organisasjoner i forhold til å strukturere og administrere ulike aktiviteter ved å bruke LMS. Vi har eksempler på skoler som bruker LMS som et effektivt verktøy for å implementere IKT i egen organisasjon. Blant annet kan LMS-bruk føre til at lærere blir tvunget til å bruke e-post for å få nødvendig informasjon fra skolens ledelse, noe som kan sies å være en måte å få motvillige lærere til å oppøve seg digital kompetanse. Rett og slett en måte å få ballen til å rulle på. Samtidig ser vi også at LMS-bruk i ulike skoler skaper både fleksibilitet i forhold til hvor læring foregår og mellom personer som ikke befinner seg på samme sted til samme tid. Et annet trekk er at LMS-er kan være med på å understøtte nye arbeids- og vurderingsmåter, slik som digitale mapper. Felles for vellykket bruk er imidlertid at skolene er bevisst at de selv må fylle den med innhold og ha bevisste strategier for hvordan de ønsker å bruke den, i hvert fall hvis det handler om å bedre pedagogisk praksis ved egen skole.

Det er med andre ord mange fordeler ved å bruke LMS. Poenget er at LMS ikke i seg selv er noe pedagogisk vidundermiddel som både vil revolusjonere og utfordre ulike metodikker i skolen og medføre at elevene både raskere og mer effektivt tilegner seg ny kunnskap. LMS må først og fremst ses på som en struktur, et tomt skall som skolene selv må tilpasse, fylle med et innhold, og ikke minst, bruke på en meningsfull måte. Å påstå at en LMS fører til enklere tilgang til kunnskap blir rett og slett å tillegge teknologien kvaliteter og iboende egenskaper som ikke eksisterer.

Derfor må vi heller ikke forvente umiddelbare signifikante effekter knyttet til de pedagogiske utfordringer som vi står ovenfor når vi velger en LMS for egen skole eller organisasjon. Vi bør rett og slett stille spørsmål og være bevisst hvilke pedagogiske utforinger vi ønsker at teknologien skal løse. En slik bevisstgjøring vil helt klart gjøre oss mer kritiske til dagens markedsføring, og ikke forvente at den LMS vi velger er en slags pedagogisk alt-i-ett-teknologi!

Artikkelen er også publisert i Skolemagasinet nr. 5/2004.