ITU har i sin høringsuttalelse vært spesielt opptatt av ivaretagelsen av den 5. grunnleggende ferdighet å bruke digitale verktøy.
ITUs generelle vurderinger av utkast til læreplaner
For å møte kompleksitet og raske endringer i informasjonssamfunnet må vi utvikle en kultur for læring. Dette var en av utfordringene for Kvalitetsutvalget. I NOU 2003: 16 I første rekke (Kvalitetsutvalget) introduseres digital kompetanse som en del av basiskompetansen. Her er digital kompetanse sidestilt med ferdigheter i skriving, lesing og regning og inngår i et helhetlig perspektiv som favner læringsstrategier og sosial kompetanse. Utvalget foreslo at digital kompetanse må konkretiseres og bygges inn i læreplaner for fag og IKT beskrives som del av en samlet utviklingsstrategi.
Den nye nasjonale satsingen på IKT i utdanningen; Program for digital kompetanse (2004-2008) bygger på det helhetlige perspektivet i Kvalitetsutvalget. I Stortingsmelding nr. 30 (2003-2004): Kultur for læring følges dette opp ved at “grunnleggende ferdigheter i bruk av digitale verktøy” skal sidestilles med de "analoge ferdighetene". Det er en viktig prinsipiell avgjørelse som også ville sette skolene i stand til å tilby avgjørende framtidsferdigheter.
I utkast til Læreplan 2006 fremstår de fire grunnleggende analoge ferdigheter: å kunne utrykke seg muntlig, å kunne lese, skrive og regne som sentrale og dominerer læreplanen. Bruk av digitale verktøy er i liten grad nevnt i de ulike fagplanene.
Den femte grunnleggende ferdigheten er tilfeldige innslag i læreplanen. Digitale ferdigheter er
• ikke integrert i kompetansemålene
• ikke knyttet til fagene på fagenes premisser
• ikke differensiert i forhold til trinn
Læreplanutkastene fremstår nå som lite framtidsorienterte, og de
• vil ikke bidra til innovasjon og modernisering av grunnopplæringen
• ivaretar ikke digitale ferdigheter og digital kompetanse som en forutsetning for et aktivt medborgerskap.
•har ingen kobling mellom dannelsesperspektiver i den generelle delen og kompetansemålene i fagplanene.
|