BETT 2006

ITUs delegasjon

BETT er overveldende på mange måter. Det er en innholdsrik og variert utstilling, og over 100 seminarer. Det er umulig å få med seg alt, men man får et inntrykk av utviklingstendenser og trender. Hovedinntrykket er at man nå er forbi stadiet hvor man diskuterer om man trenger IKT i skolen. Det er en positiv holdning til pedagogisk bruk av IKT og fokuset er rettet mot hvordan man på best mulig måte kan utnytte IKT i skolen for å bedre læringssituasjonen.

Flere og flere deler synet på at IKT kan være med på å skape variasjon og nye muligheter i forhold til læring.

Marianne og Tone puster ut

Individualisering var også et tema som flere av foredragsholderne fokuserte på. Det er liten tvil om at man ønsker en ytterligere satsning på IKT og man ser verdien av å satse på dette.

Samtidig er det fortsatt en stor tro og satsning på at interaktive tavler og digitale evalueringssystemer er den beste løsningen for skolene. Dette er lett å adaptere inn i den eksisterende praksisen, og krever ikke endringer i pedagogikken. Dette er et syn som ikke deles av forskerne, som jevnt over mer eller mindre direkte sa seg sterkt kritiske til denne satsningen.

Utdanningsminister Ruth Kelly
Den engelske utdanningsministeren holdt som vanlig åpningsforedraget på BETT. Ruth Kellys foredrag bar preg av at det fra nasjonalt hold i England er en sterk satsning på IKT i utdanning. Fokus i foredraget var at man ønsker å gi alle lærende i England de beste muligheter for å skaffe seg en god utdannelse, og i den sammenheng er IKT helt avgjørende. Som Kelly sa: "Working together, we can use technology to give a powerful push to our reforms that are focussed on higher standards for all." Dette er en ambisiøs satsning og viser at England kobler IKT nært til utvikling av et spennende og godt læringsmiljø for alle.

For Becta-forskerene Vanessa Pittard og Phil Bannister kunne bruken av interaktive tavler deles inn i tre: støttende didaktisk tilnærming, interaktiv tilnærming og utvidet interaktiv tilnærming. Hovedkonklusjonen er at effekten av interaktive tavler er sterkest når man systematisk arbeider ut fra en utvidet interaktiv tilnærming, der konseptuell og kognitiv utvikling integreres. I slike tilfeller observerer man at klasseromsinteraksjonen økes, lærerne stiller flere åpne spørsmål, og elevene gir lengere svar, graden av generaliserte diskusjoner øker og lærerne gir mer evaluativ respons. Det hersker likevel usikkerhet om dette er en effekt av den interaktive tavlen i seg selv, eller på en generell omlegging av pedagogisk praksis. En klar sammenheng mellom bruken av interaktive tavler og målbare resultater er uansett vanskelig å etablere.

Pittard og Bannister ga også en generell oversikt over forskningen på effekter av IKT-satstning i skoler, der man blant annet hadde gjennomgått materialet fra ImpaCT2-studiet igjen. Her ga kontroller for lærereffekter indikasjoner på at effekten av IKT på en skole henger sammen med at man bruker det i alle fag, med andre ord en effekt av strategisk tekning og systematisk satsning. Videre har man noen funn som indikerer at tilgang til IKT hjemme øker faglige prestasjoner, og i tillegg vil elever som har tilgang hjemme føle at de skal bruke IKT hjemme, selv om lærerne ikke krever dette. Her aner Becta en ansats til økende digitale skiller.

Becta konkluderer også med at IKT faktisk øker læringsmotivasjon hos elevene, og at dette ikke dreier seg bare om oppmerksomhet i øyeblikket. IKT har en kjønnet effekt ved at gutters læringsmotivasjon økes spesielt, og at IKT utruster elevene med bedre presentasjonsevner og -verktøy, flere og bedre læringsressurser og bedre evne til selvevaluering.

Stephen Heppell
Stephen Heppell var som alltid engasjerende og interessant å høre på. Han fokuserte på hvordan IKT er med på å skape nye former for og arenaer for læring. Som Heppell poengterte, er en god læringsprosess veldig kompleks. Det er ikke slik at "one size fits all". Læringen må individualiseres, og IKT er et fruktbart verktøy i slikt henseende. Denne utviklingen gjør det også nødvendig å se på hvordan lærerplanene er utformet. Det er slik, ifølge Heppell, at dagens lærerplaner ikke gir mulighet for kreativitet. Dette er et problem og en utfordring for skolen. Elevenes kreative bruk av IKT blir for dårlig integrert i skolehverdagen.

David Buckingham
Den engelske medieforskeren David Buckingham fra London Institute of Education, viste hvordan man på en spennende og kreativ måte kan ta i bruk spilldesign i skolen. I samarbeid med Immersive Education har de utviklet Misson Maker, som er en software som gjør det mulig på en enkel måte å designe egne dataspill. Dette er en utrolig kreativ og utfordrende læringsprosess, hvor elevene blir produsenter og ikke bare konsumenter. Som Buckinghem uttaler:" Misson Maker gives children the opportunity to produce their own games, using a rich and visually satisfying 3D environment. This gives them significant new insight into how games work as a medium, how they are designed and how they represent the world – as well as offering new possibilities for creativity and self-expression."

Angela McFarlane
Angela McFarlane fra University of Bristol satte fokus på individualisering i sitt foredrag. Hun viste blant annet til et prosjekt i Chile hvor det ble utviklet et rammeverk for samarbeidslæring på PDA-er. Her var lærernes tilbakemelding at det teknologiske rammeverket ga andre og mer robuste føringer på individuell deltakelse og læring i et samarbeidsmiljø enn hva man kunne oppnå i tradisjonelle grupper. Et annet hovedpoeng McFarlane poengterte, var nødvendigheten av robust og stabil teknologi. Hun mente at om lærerne opplever at teknologien ikke fungerer, vil de ikke ta den i bruk. Det er altså helt avgjørende at man utrruster lærerer og elever med teknologi som fungerer for å kunne oppnå en vellykket integrering og bruk av IKT i skolen.

Vi sitter igjen med en følelse av at det er en sterk satsning på policynivå i England når det gjelder IKT og utdanning. Det faglige programmet på BETT var spennende og relevant, men messen avslører at skolehverdagen i England forstatt er sterkt preget av en tradisjonell pedagogikk, med hovedtyngde på tavlebasert undervisning, noe det store innslaget av interaktive tavler understreker. Det er altså fortsatt et langt lerret å bleke, men satsningen fra politisk hold tilsier at mye spennende kan skje fremover.