Bruddflater i literacy-begrepet

Brudflader i literacy-begrebet

Kirsten Drotner (Professor, dr.phil, Institut for Litteratur, Kultur og Medier, Center for Medievidenskab, Odense) Den 23. januar 2006 arrangerte satsningsområdene ”Literacy, IKT og læring” og ”Oppvekst i kunnskapssamfunnet” ved Pedagogisk Forskningsinstitutt et åpent seminar om kommunikativ kompetanse (literacy) i skole-, fritids- og arbeidskontekster. Initiativtaker, Ola Erstad, ønsket å fokusere på hvordan vi kan forstå hva nødvendig kompetanse i det 21. århundret er. Skolen er sentral, og i følge Erstad, har forskningen startet å bevege seg på tvers av institusjoner og fagfelter. Medier og IKT er en av kryssflatene hvor dette skjer. Første foredragsholder på seminaret var professor Kirsten Drotner som snakket om "Bruddflater i literacy-begrepet"

Literacy fra periferi til sentrum

Hvilke diskusjonfelt er viktig for literacy-begrepet i dag? I Norden har vi ikke noe godt begrep for ”alfabetisering”. Literacy er knyttet til å være ”literate” – å kunne alfabetet, igjen knyttet til skrift. Dette stammer fra en Anglo-saksisk tradisjon der ferdighetene lesing, skriving og regning er de grunnleggende kompetanseformene. Som alle vet er ikke dette tilstrekkelig i dag.

Drotner fortalte videre hvordan bevisstheten om Media Literacy som begrep har beveget seg fra periferien mot sentrum. I 1880-årene kom de første mediepanikkene, brått ble man oppmerksomme på at ved å lære barn og unge og lese, innebar det også en risiko for at de skulle komme til å lese noe "feil". Dette illustrerer tosidigheten ved literacy-begrepet, barna ble ikke bare i stand til å lese bibelen, men også "farlig" litteratur, altså en risikofylt kompetanse. Hvordan kunne man avstemme muligheter og risiko? Sensur og kontroll er et av svarene.

I 1920-årene oppsto undervisningsfilm og filmklubber som fenomen, og i forhold til å ta i bruk ny teknologi ble det lagt vekt på de positive aspekter. Film ble anerkjent som en måte å endre undervisning og læring på, og ble framstilt som en arena for de gode innflytelsene gitt som tilbud til barn og unge.

I 1980-årene oppsto mediepedagogikken som fagfelt og innholdet i literacy-begrepet ble utvidet for å analytisk fange inn TV som medium.

I 1990-årene drev framveksten av Internett en eksplosjon av nye medier, som er med på å sette dagsorden den dag i dag, og begreper om IT-pedagogikk oppstår.

I ca. 2000 kan vi starte å snakke om Media Literacy i den form vi kjenner begrepet i dag, også i utdanningspolitikk. Medienes egen utvikling er ikke den eneste rammefaktoren som er viktig når man diskuterer begrepet.

På den ene siden peker Drotner på økonomiske og samfunnsmessige endringer. Samfunnet har gått fra industrisamfunnet til vitenssamfunnet, og den mest etterspurte kunnskapen har skiftet fra eksplisitt kunnskap til implisitt eller transformativ kunnskap. Viten om viten har blitt viktig, og kunnskapsdannelse står sentralt.

Kompetansediskusjonen blir da forskjellig og ny. Nå dreier den seg ikke om eksplisitt kunnskap ei heller om reproduksjon av sosiale strukturer.

Videre har den politiske virkelighet endret seg fra langsiktig og partibasert, til omskiftelig mediert diskusjon og deltakelse. Offentligheten skifter slik karakter og innhold. Samtidig består kravet om at befolkningen må delta i offentligheten, ellers feiler demokratiet. Hva betyr så borgerskap og deltakelse i dagens samfunn? Kravet er uansett at borgerne må mestre ulike kommunikasjonsformer og medieuttrykk.

Kulturelt har samfunnet gått gjennom en utvikling fra en dominerende og veldefinert dannelseskultur til kommersialitet og diversitet i kultursfæren. Er kultur et offentlig gode eller en vare? Er individet bruker eller forbruker?

Mediene har utviklet seg fra mangelvare til overflod og intermedialitet, som er forholdet mellom gamle og nye medier, oppsummert med begrepet konvergens. For hundre år siden la mange ned en stor innsats for i det hele tatt å få lese på fritiden. Det motsatte er tilfelle i dag: Problemet er ikke tilgang, men seleksjon, fortolkning og mening.

Slik får vi også et behov for omdefinering og utvidelse av literacy-begrepet. The national conference on media literacy definerte i 1992 begrepet som: The ability to access, analyze, evaluate and communicate messages in a variety of forms.

Denne definisjonen peker mot ferdigheter som sammensatt blir til kompetanser og deres innvirkning på samfunnet. Videre tar begrepet inn over seg en bevissthet om ”den redigerte virkelighet” – kunnskapen om medieverdenen er viktig for å kunne få grep om de seleksjonsprosessene som ligger til grunn for informasjonsstrømmen. Definisjonen mangler likevel en komponent av kreativitet og den legger vekt på konsum av informasjon.

UNESCO lanserte denne versjonen i 2005:
The ability to identify, locate, evaluate, organize and effectively create, use and communicate information to address issues and problems at hand. Definisjonen bærer preg av å komme fra en bibliotekstradisjon, der fokuset er på navigasjon i informasjon for å løse problemer i arbeidslivet.

Disse to definisjonene eller tradisjonene preger debatten om literacy-begrepet i dag. Begge definisjonene er individorienterte og baserer seg på at literacy er en sum av ferdigheter. Men ennå er det uavklart hva innholdet i de enkelte elementene i definisjonene er, eller hva definisjonenes formål skal være. Drotner trakk så opp disse problemstillingen for literacy-debatten i dag:

Problemstillinger

- ressurser vs risiko: skal vi utvikle barnas ressurser eller beskytte de mot innhold?

- Kulturelt hierarki vs kulturell diversitet / likestilling: Skal vi la den gode smak dominere og minimer resten vs ta det utvidete kulturbegrep på alvor?

- Individuell kompetanse vs sosiokulturell praksis: Kan man lære Media Literacy til den enkelte, eller skapes den når man gjør noe sammen? Svaret på dette spørsmålet gir retning til undervisningspraksis i skolene

- Medieutvikling: Evolusjon vs revolusjon; Er Internett kvalitativt annerledes enn kringkasting og trykte medier? Evolusjon knytter seg til Media Literacy og revolusjon knytter seg mer til et snevrere fokus på IKT-kompetanse.

- Mål for læring vs middel til læring. Er Media Literacy et mål i seg selv, eller et middel til å lære noe annet? I forhold til IKT er man på vei til å velge en inkluderende vei, der man ser IKT som en transparent teknologi i fagene,

- Skal man undervise inklusivt (alle medier) eller eksklusivt (få medier)? Er målet å lære Media Literacy bør man forstå hvordan tv-nyheter redigeres.

- Ekspresjon vs analyse. Lærer man Media Literacyved å gjøre det selv eller ved å analysere hvordan andre har gjort det før?

Drotner trakk så fram noen underliggende diskurser hun mener ligger som grunnlag for alle debatter i skjæringspunktet mellom literacy og læring.

Underliggende diskurser

- Diskurser om medier: Viten vs underholdning, normativ vs deskriptiv

- Diskurser om barndom

- Diskurser om læring. Kunnskaper om spesifikke funksjonsområder, eller dannelse?

Diskurstypologi

Epistemologi

I den humanistiske tradisjon er kommunikasjon å skape mening, en forståelse som er underliggende for innholdet i begrepet Media Literacy.



Til sist skisserte Drotner opp noen utfordringer til debatten rundt literacy-begrepet



Utfordringer
- Media Literacy, mediet utgjør en forskjell, med dette mener Drotner at medier påvirker hvordan man lærer.

- Media Literacyomfatter både konkret kompetanseutvikling og allmenn dannelse

- Utvikling av evalueringskriterier ut over konkrete ferdigheter. Hjemmelekse for forskersamfunnet å utarbeide målbare kriterier for skolen.

- Utvikle progresjon i empirisk literacy. Hva bygger på hva i utvikling av Media Literacy

- Media Literacy må redefineres i forhold til medieutvikling og samfunnsutvikling

Se film av Drotner når hun utdyper forholdet mellom Media literacy og digital kompetanse