Dette er et arkiv (arkivdato: 08.05.2009). Arkivet kan navigeres i som normalt med unntak av søk.

Gå til www.itu.no for å finne det aktive nettstedet og for å søke i arkivet.

hjem  

Fagseminar om ITU Monitor 2005. På vei mot digital kompetanse i grunnopplæringen

På fagseminaret for ITU Monitor poengterte Astrid Søgnen at lave ambisjoner er det største hinder for å ta i bruk IKT i skolen. Det er viktig at man har mot til å ha ambisjoner, og dette må prege styringsdokumentene.

Torsdag 26.01 inviterte Universitetsforlaget og ITU til fagseminar om ITU Monitor 2005. Representanter fra blant annet Kunnskapsdepartementet, skoler, forlag og utdanningsetaten i Oslo deltok.

Ola Erstad, Øystein Johannessen og Astrid Søgnen var innledere på seminaret, som ble ledet av Rita Westvik. Alle de tre innlederne poengterte at ITU Monitor er med på å gi god kunnskap om pedagogisk bruk av IKT i utdanning. Øystein Johannessen understrekte at undersøkelser som ITU Monitor er helt avgjørende for det politiske arbeidet, siden undersøkelsen er med på å styrke kunnskapsgrunnlaget.

Ola Erstad, Pedagogisk forskningsinstitutt, UiO, presenterte hovedfunnene i ITU Monitor 2005 og utfordringene når det gjelder pedagogisk bruk av IKT. Generelt brukes IKT svært lite i læringsarbeidet, og i grunnskolen er det stagnasjon og tildels en tilbakegang siden 2003. De positive tendensene er at på videregående nivå er det en økende bruk av IKT. Man kan si at det er tendenser som tyder på at IKT har fått fotfeste i pedagogisk praksis. Dette er positivt, men det betyr også at det er blitt økende forskjeller mellom grunn- og videregående skoler. Disse forholdene gjør at, grunnskolene ikke kan bruke digitale verktøy slik det forutsettes i lærerplanen fastslo Erstad,. Det er bekymringsverdig at forutsetningene for utvikling av digital kompetanse i norsk skole er så ulike, konkluderte Erstad.


Øystein Johannessen, Kunnskapsdepartementet, uttrykte bekymring for at elevene har begrenset mulighet til å utvikle digital kompetanse og at skillene mellom grunn- og videregående skole er så store. Johannessen poengterte likevel at det også skjer mye positivt i forhold til pedagogisk bruk av IKT og det er viktig å ta høyde for at slikt arbeid tar tid. Regjeringen ønsker en sterk offentlig skole som gir elevene mulighet til å utvikle digital kompetanse, og skolen er den viktigste arenaen for å hindre utviklingen av digitale skiller. Bruk av digitale verktøy er i den nye læreplanen innført som grunnleggende ferdighet på linje med lesing, skriving og regning. Dette er en krystallklar kjøreordre til skole-Norge – IKT har kommet for å bli, konstaterte Øystein Johannessen.


Astrid Søgnen, direktør for Utdanningsetaten i Oslo, stilte spørsmål om hva som skal til for å realisere digital kompetanse for alle. Søgnen viste til hvordan man i Oslo har satset systematisk på IKT og en sentral del av dette arbeidet er koblet til kartlegging av kompetanse og tilgang. Det er slik at lærernes kompetanse er helt avgjørende for en vellykket integrering av IKT i pedagogisk praksis. For å kunne oppnå dette må man følge opp og følge med. Derfor er kartlegging og måling viktig, slik at man kan få satt i gang de riktige tiltakene.

InnsIKT er Oslo kommunes hovedsatsning når det gjelder bruk av IKT i utdanning. Prosjektet skal være med på å sikre Oslo-skolene en felles standard for driftsløsninger, infrastruktur og kommunikasjonsplattform, samt være med på å gi elever mulighet til fleksibel og målrettet bruk av IKT. Siden prosjektet kom i gang i 2002 er det bevilget 210 millioner kroner, og 132 skoler har fått tildelinger. Dette er en omfattende satsning, som er med på å gi Oslo en positiv utvikling i forhold til pedagogisk bruk av IKT. Søgnen poengterte at det er helt avgjørende at lærene har god IKT-kompetanse for at de skal kunne ta i bruk IKT på spennende og utfordrende måter i det pedagogisk arbeidet. Det er her hovedutfordringen ligger i forhold til en økt bruk av IKT i læringsarbeidet.

Rita Westvik satte spørsmålstegn ved forlagenes rolle i forhold til utvikling av digitale læringsressurser, eller mangelen på dette. Hvordan skal man kunne utvikle elevers digitale kompetanse om det ikke finnes gode digitale læringsressurser? Som Øystein Johannessen poengterte, er digitale læringsressurser en viktig ”driver” i forhold til økt pedagogisk bruk av IKT. Ola Erstad kommenterte at det hittil har vært mye snakk, men lite som er gjort på dette feltet. Resultatet av dette er blant annet at flere og flere skoler tar initiativ til og utvikler egne digitale læringsressurser.







Fagseminaret tok opp mange aktuelle problemstillinger i forhold til pedagogisk bruk av IKT. Hovedinntrykket er at norsk skole er på vei mot digital kompetanse, men det er fortsatt store skiller mellom elevenes muligheter til å utvikle en slik kompetanse. Det skjer spennende satsninger og initiativ på ulike plan, men satsningene er til tider preget av lokal initiativ og dette er med på å utvikle digital skiller blant norske skolelever.


Utskriftversjon


Skrevet av:

Les mer om Tone Dalegården Tone Dalegården

Omtaler:

Les mer om Begrepet digital kompetanse Begrepet digital kompetanse

Fokuserer på:

Les mer om ITU Monitor 2005 ITU Monitor 2005

Kontakt ITU | Om ITU   Universitetet i Oslo