Fornyings- og administrasjonsdepartementet kommer med en stortingsmelding om IT-politikk til høsten og aktuelle temaer i denne er: IKT i økonomien, digital kompetanse, digitale skiller og forsking, fornying av offentlig sektor ved bruk av IKT, programvarepolitikk, digitalt innhold og næringer i informasjonssamfunnet, personvern og IT-sikkerhet. |
I denne forbindelse inviterte SV til seminar om IT-politikk, mandag 26. juni. Heidi Grande Røys, Fornyings- og administrasjonsminister, åpnet seminaret ved å gi en kort beskrivelse av hvordan man vil arbeide med stortingsmeldingen og hvilke forhold som vil prioriteres.
Dag Asheim, Linpro, fokuserte i sin innledning på hvordan man kan skape næringsutvikling basert på åpen kildekode. Hans hovedpoeng var at det ikke er gratisaspektet som er det viktigste når det gjelder åpen kildekode, men friheten. Asheim argumenterte for at åpen kildekode vil kunne gi brukerne større kontroll, og små aktører kan konkurrere med de store. Dette argumentet ble det stilt spørsmålstegn ved fra flere i salen. Det ble blant annet poengtert at det er vanskelig for en vanlig bruker å endre/forbedre programmene, selv om man har kodene.
Når det gjelder åpen kildekode, så har SV allerede uttalt seg om dette på landsmøte i 2005.
Når man lager programmer, skriver man kildekode. Dette er nesten som en oppskrift på et program. Hvis man har kildekoden, kan man i ettertid rette feil i programmet, eller endre funksjonalitet. Dette betyr for eksempel at folk på eget initiativ kan oversette et program til nynorsk eller samisk. Det er derfor viktig for SV at mest mulig programvare utvikles etter prinsipper om åpen kildekode. (SVs nettsider)
ITU, ved Marianne Skogerbø, holdt en innledning som fokuserte på digital kompetanse for alle. Innlegget var relatert til utdanningssektoren, og da særlig på de utfordringene man står ovenfor når det gjelder å utvikle digital kompetanse hos barn og unge. Hva er skolens rolle og hvordan skal man gi elevene muligheter til å utvikle en slik kompetanse. Hovedpoenget er at vi har kunnskapsgrunnlaget og visjoner og mål, men mangler nasjonal styring og gjennomføringsevne.
Innlegget ble fulgt av en debatt, med stor variasjon i synspunktene. Det var tilhørere som stilte seg skeptisk til skolens rolle i forhold til integrering av digitale ferdigheter og kompetanse i faglig sammenheng, men disse var nok i mindretall. Flere deltakere pekte på viktigheten av at barn og unge utvikler en digital kompetanse, slik at man kan ta i bruk IKT på en hensiktsmessig måte i læringsarbeidet. Som Heidi A. Austlid, IKT-Norge, poengterte, trenger vi en sikker, trygg og smart bruk av teknologi i norsk skole.
SV har begynt arbeidet med å integrere IKT i norske skoler. Våren 2005 nedsatte de et partiutvalg som har hatt i oppdrag å utdype partiprogrammets politikk på IKT-området, og foreslå konkrete tiltak som bør gjennomføres for å styrke Norge som kunnskapsnasjon. SV ønsker blant annet at Norge skal utvikle verdens beste skole som gir alle elever gode digitale muligheter og motvirker kunnskapsskiller. De har en ambisjon om at det skal være maks fire elever per PC, egen maskin til alle lærere og til elever i videregående. De poengterer også at de vil stille krav om digital kompetanse blant lærere og skoleledere, gi alle lærerstudenter, lærere og skoleledere kompetanseutvikling innen IKT. En slik politikk er positiv og virker lovende i forhold til utvikling av digital kompetanse i befolkningen. (SVs nettsider)
Det var en engasjert forsamling som deltok på seminaret og det var stor variasjon i synspunktene som ble presentert. Generelt kan man si at det var en stor enighet om at vi må ha en aktiv IT-politikk som ser på samfunnet som en helhet. Skal man lykkes med å få en utstrakt bruk av IKT i alle sektorer og på alle nivåer, må man samarbeide på tvers og skape en helhetlig politikk. Nå har politikerne mulighet til dette, gjennom den første stortingsmeldingen for IT-politikk.
|