Tynne klienter i pedagogisk praksis

Tynne klienter er enkelt sagt datamaskiner koblet til en tjener i nettverket. Klientene viser egentlig bare et skjermbilde av applikasjoner og operativsystem som kjøres på tjeneren, og krever slik ingen eller liten lokal lagringskapasitet, og liten prosessorytelse.

Hovedårsaken til at en skole/skoleeier ønsker å innføre tynne klienter er som oftest håp om kostnadsbesparelser. Et nettverk med tynne klienter er attraktivt for mange skoler, fordi det kan reduser skolens kostnader med opptil 60% i forhold til tradisjonelt nettverk bestående av fullverdige maskiner. I forhold til gjenbruk av eldre datamaskiner er tynne klienter ofte sett på som en mulighet, siden kravene til systemytelse ikke er like høye som på selvstendige maskiner.

Ut fra et pedagogisk ståsted er det argumentert for at denne typen løsninger i liten grad ivaretar skolens krav til en fleksibel infrastruktur. Hovedargumentene mot tynne klienter kan punktvis oppsummeres slik:

• Manglende støtte for multimedia / tyngre applikasjoner
• Bygger på en administratorforståelse av funksjonen til IKT
• Manglende mobilitet, fører ofte til en satsning på "datarom"
• Lite rom for spontan eksperimentering med oppsett, programvare og bruksmåter

Ut fra dette ser vi at en skole kan godt fylle behovet for maskiner i klasserommene ved å benytte tynne klienter, men dersom man skal utføre oppgaver som stiller krav til lyd- og bildebehandling, bør man ha fullverdige og relativt kraftige maskiner som et supplement til de tynne klientene. På skoler der bruken av multimedia er beskjeden, vil en slik kombinert løsning kunne fungere. På skoler med mer utstrakt bruk av multimedia, vil det være nødvendig med et større antall kraftigere maskiner.

Vi ser altså at en maskinpark basert kun på tynne klienter er lite hensiktsmessig i forhold pedagogisk virksomhet med IKT ut over elementær bruk, som tekstbehandling og søk på Internett. Tekniske begrensninger i oppsettene vil hindre andre og mer kreative bruksområder, som for eksempel podcasting, bilderedigering og videoredigering. I forhold til rollefordeling på skolene, ser vi at bruk av tynne klienter støtter opp under et elevsyn hvor elevene sees på som konsumenter av læringsstoff, snarere enn som produsenter av kunnskap og ferdigheter.

Sett fra perspektivet til elever og lærere representerer tynne klienter en fiksering av IKT-tilbudet til skolen. Brukererfaringer fra Troms og Finnmark samt Hordaland, samlet i Høykomrapport 302 (Høykom 2003), tilsier at pedagogisk programvare er vanskelig å implementere på tynne klienter. Rapporten konkluderer med at bruk av tynne klienter kan gå ut over den pedagogiske friheten for elevene og lærerne. De mister fleksibiliteten rundt valg av programvare og muligheten til fritt å installere på/konfigurere maskinene. Dette blir da et kompromiss mellom elevenes og lærerens pedagogiske frihet og kommunens økonomi.

Tynne klienter er per definisjon stasjonære klienter beregnet på at flere brukere skal kunne bruke tjenermaskinens kapasitet. Den motsatte tilnærmingen har vi eksempler på fra f.eks. Nesodden videregående skole, og prosjektet Innovative læringsmiljøer. Funn fra prosjektet viser at tilgjengeligheten til maskiner, at hver har sin egen bærbare PC, bidrar vesentlig til prosessorientert skriving. Den digitale dialogen med læreren som veileder og kommentator driver skriveprosessen fremover (Frølich og Vestby 2003).

Det er ingen nødvendig sammenheng mellom arbeidsmåte og teknologiske løsninger, men ITUs erfaringer så langt tilsier at oppsett av tynne klienter med vekt på administrative hensyn i forhold til drift, stasjonære og ikke-personlige maskiner og maskinpark lokalisert utenfor hovedlæringsarenaer (altså på "datarom") ofte fungerer kontraproduktivt i forhold til utvikling av pedagogiske og organisatoriske forhold ved skolen. Tynne klienter har disse tre punktene som kjennetegn, og bør etter ITUs mening implementeres med en klar pedagogisk agenda og motivasjon i bunn.

Lenker og referanser:
UFD/KD: Innkjøpsguiden

Uninett ABC - anbefalinger om klientløsninger

Frølich, T. H. and G. M. Vestby (2003). Ingen vei tilbake: Innovative læringsmiljøer med bruk av IKT: erfaringsrapport fra Nesodden videregående skole. Oslo, Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning, Universitetet i Oslo.

Høykom, P. (2003). Høykom-rapport 302: Erfaringer ved bruk av terminaltjenere og tynne klienter i skolen. Oslo.

Kristiansen, T., Høykom, et al. (2003). Skole for digital kompetanse: Om fremtidig behov for bredbånd i utdanningssektoren. Oslo, Norges forskningsråd.

Læringssenteret (2003). IKT i skolen: Hva skal til for å lykkes? Oslo, Læringssenteret.