At oppmerksomheten nå er flyttet fra det tekniske over til det pedagogiske når det gjelder IKT i skolen, var et gjennomgangspoeng under den femte, årlige skolelederkonferansen på Lillestrøm. Over 450 deltakere fikk med seg et variert og spennende program, hvor digitale utfordringer og muligheter i Kunnskapsløftet var sentralt. |
Bente Sellereite, prosjektleder for konferansen, poengterte i sin åpning at det er ”lærerens fagkunnskap og kjennskap til pedagogisk bruk av IKT som er helt avgjørende for elevenes læring.” Statssekretær Lisbeth Rugtvedt fremhevet også den økende fokus på pedagogisk bruk av IKT. Det er slik at gode IKT-verktøy er lite verdt om de ikke brukes riktig, og det er derfor avgjørende at debatten omkring IKT i skolen får en dreining fra teknologi og mot pedagogisk bruk.
Skolelederens rolle i forhold til integrering og bruk av IKT er helt sentral, og dette var forhold som flere vektla. Kjell Atle Halvorsen, NTNU, fokuserte på skolens nye utfordringer ved innføring av IKT. Det er avgjørende at skoleleder tar en aktiv rolle i denne satsningen, og man må se IKT-satsningen i sammenheng med den generelle utviklingen av skolen. Det avgjørende er hvordan IKT kan tilføre noe nytt, og i den sammenheng må skolelederen legge tilrette for lyst, vilje og mot til endring, sa Grete Faremo.
Carl F. Dons fremhevet at læringsprosessen er kompleks, og læreren har en helt sentral rolle i forhold til det faglige begrepsapparatet. Dons fremhevet behovet for lærerens faglige autoritet og vektla at fag og IKT må gå ”hånd-i-hånd”. Det kreves en faglig dyktig lærer for å stille de rette spørsmålene, slik at elevene utvikler kunnskap og forståelse. Grete Faremo, Microsoft, understrekte at elevene forventer en skole som tar deres digitale kompetanse på alvor, og det er viktig at ”skolen sikrer at elevene ikke går offline når de går inn på skolen.”
Angela McFarlane mener vi er i ferd med å få en skole preget av ”seriously bright, seriously bored students”. De elevene som tidligere var de beste, mest kreative på skolen, søker nå til arenaer utenfor skolen, f.eks. på fan-fiction-steder, hvor de kan legge ut tekster de har produsert, og få umiddelbar tilbakemelding og et engasjert publikum. Mulighetene som ligger i web 2.0-teknologien øker presset på utvikling i skolen, hvis skolen skal forbli en betydningsfull arena for læring. McFarlane understreket også at skolen må la elevene i langt større grad være produsenter enn konsumenter i egen læring.
For policy-nivået ligger det fortsatt store utfordringer knyttet til skoleutvikling. Det forventes at skolene skal endre seg, men det finnes få gode eksempler på hvordan de faktisk skal gjøre det.
|