Slik ITU ser det, er mulighetene for aktiv deltakelse i informasjonssamfunnet avhengig av tilgang til, og kunnskap om, digitale verktøy. Det er tydelig at utjevning av digitale skillelinjer er nødvendig for å sikre alle deltakelse i et moderne arbeids- og samfunnsliv. Dette understrekes av denne ukens lansering av "min side", som er en felles inngang til statens elektroniske tjenester, informasjon og dialog med det offentlige. På mange nivåer i utdanning og samfunnsliv forutsettes det kunnskap om digitale verktøy. Utjevning av digitale skiller bør stå sentralt i en strategi for sosial utjevning.
Stortingsmeldingen referer til en SSB-undersøkelse fra 2006 som viser at blant familier med barn så har 92 prosent av husholdningene PC hjemme, mens 86 prosent har tilgang til Internett. Barn i familier med høye inntekter har jevnt over høyere båndbredde enn lavinntektsfamilier. Og andelen husholdninger med tilgang til PC og Internett øker med foreldrenes utdanningsnivå. Bruken av maskinene varierer også med hensyn til foreldrenes utdanningsnivå. Dette synliggjør nødvendigheten av utdanningsinstitusjonenes satsing på IKT og digital kompetanse:
På samme måte som skolen har ansvaret for å lære elevene å lese, har skolen ansvaret for at elevene har ferdigheter i bruk av digitale verktøy. Tilgang til IKT i hjemmet er fortsatt avhengig av utdanning og inntekt. Fordi kjennskap til IKT også har stor betydning for utbyttet av opplæringen, er det viktig at skolen evner å gi elever et likeverdig tilbud med hensyn til digitale ressurser og digital kompetanse. Skolene må derfor ha tilstrekkelig utbygget infrastruktur, og lærerne må ha god kompetanse i pedagogisk bruk av IKT (St.mld.nr.16 2006/2007, s. 74).
Det blir tydelig at for å sikre lik tilgang til utdanning og læring så stilles det krav både til både maskiner og båndbredde, samt de ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som kreves for å bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet – digital kompetanse.
Stortingsmeldingen fokuserer på grunnleggende ferdigheter, og hvordan utdanningsinstitusjonene må sette i gang tiltak for å inkludere flere, og lenger. Men det er flere dimensjoner i forholdet mellom IKT og sosial utjevning. Det handler om tilgang og infrastruktur, om digital kompetanse og andre grunnleggende ferdigheter, men også om utdanningssystemets appell hos de unge.
ITU vil legge vekt på at fremtidens muligheter for inkludering og deltakelse i stor grad er digitale, og at det er et statlig ansvar å sikre de unge både tilgang og kompetanse. Men vi vil også legge vekt på at forholdet er tosidig: På den ene siden ønsker regjeringen å inkludere de svake som ønsker seg inn, men på den annen side skjer det i utviklingen av sosial programvare og web 2.0 en rivende utvikling som utdanningsinstitusjonene risikerer å gå glipp av. Det er en risiko for at skolen blir stående igjen, mens de unge opplever mestring på andre arenaer.
|