Skolebibliotekene har lange tradisjoner som skolenes kunnskapssenter. De gir tilgang på relevante informasjonskilder – digitale så vel som analoge – og er en viktig ressurs for å utvikle nødvendig kompetanse i bruk av disse.
To sentrale begrep som ble diskutert på konferansen var ”digital kompetanse” og ”informasjonskompetanse”. Morten Søby, ITU, ga en grundig gjennomgang av begrepet digital kompetanse, et begrep som er essensielt for å forstå den komplekse sammenhengen mellom individer, organisasjoner, IKT og samfunn. Søby poengterte at digital kompetanse er et nøkkelbegrep for fremtidens læring. Med innføring av Kunnskapsløftet og L06 skal bruk av digitale verktøy inngå i alle fag på alle nivå på linje med å lese, skrive, regne og uttrykke seg muntlig. I en slik sammenheng vil bibliotekene og lærerne ha en sentral rolle i forhold til å konkretisere arbeidet med IKT i ulike fag og på ulike trinn. Bibliotekene vil oppleve flere krevende, digitalt kompetente brukere og hovedutfordringen blir nok hvordan man kan skape et nødvendig og vitalt bibliotek, som kan veilede barn og unge i arbeidet med digitale og analoge informasjonskilder.
Informasjonskompetanse kan defineres som evnen til å identifisere et informasjonsbehov, å kunne søke og finne den informasjon man trenger, å vurdere informasjonen kritisk, å tilegne seg den og kunne tillempe den til egne behov. Dette er et sentralt begrep blant bibliotekarer, og Maren Britt Baadshaug fokuserte på hva som er felles og hva som er forskjellig i de to begrepene. Baadshaug poengterte at både digital kompetanse og informasjonskompetanse forutsetter digitale ferdigheter og tilgang til utstyr, samt at det er et sterkt fokus på innhold og bruk av informasjon. Forskjellene er først og fremst at digital kompetanse har et sterkere fokus på kreativitet og det skapende i forhold til informasjonshåndtering.
Louise Limberg fokuserte på informasjonssøk, didaktikk og læring. Limberg presenterte to ulike syn på informasjonssøk – faktasøking og granskning og analyse. Hun poengterte at det ikke er noe som er rett og galt, men at spørsmålet er det sentrale. Limberg fremhevet at informasjonskompetanse viser til elevenes evne til å variere informasjonssøkene basert på spørsmålene som blir stilt. Avslutningsvis poengterte Limberg at bibliotekarer har en svært sentral rolle i arbeidet med å utvikle barn og unges informasjonskompetanse, og man må være bevist hva informasjonskompetanse innebærer for de som ikke er bibliotekarer.
Presentasjonen på konferansen var varierte og spennende. Det var både teoretiske og praktiske vinklinger, men felles for alle var fokuset på barn og unges bruk av digitale medier, og hvordan skolen og bibliotekene må forholde seg til denne virkeligheten. Jan Arve Overland fra Kongsberg vgs. gav en grundig gjennomgang av web 2.0 og viste tilhørerne praktisk bruk av blant annet del.icio.us, flickr og veotag.
Hans Christian Arnseth, ITU, holdt foredraget: ”Hvordan bør vi organisere kunnskap i informasjonssamfunnet? Eksempler fra dataspill og andregenerasjons Internett.” Han benyttet unges strategier for å lære seg dataspill som et kritisk speil i forhold til en tradisjonell undervisningspraksis med lærerstyrt undervisning og individuelt arbeid med læreboka: Når unge får et nytt dataspill, så er det typisk at de begynner å spille med en gang – at de prøver seg frem uten å lese bruksanvisningen først. Satt på spissen, så kan vår typiske skolepraksis ses som en eneste lang lesning av en bruksanvisning. Arnseth presenterte også eksempler på web 2.0-nettsteder, som kjennetegnes ved sosiale, deltagerdrevne, interaktive nettjenester, og hvordan disse kan bidra til personlig, erfaringsbasert og kreativ læring i skolen.
Gunnar Liestøl, IMK, avsluttet konferansen, og ga deltakerne en presentasjon av "sammensatte tekster og vilkår for kompetanseutvikling. Begrepet hadde ingen tradisjon i skolen da det ble introdusert i læreplanen for Kunnskapsløftet, der arbeid med sammensatte tekster er nedfelt som et krav. Liestøl gjorde rede for sammensatte tekster, før og nå, og hvordan sammensatte tekster kan analyseres og konstrueres gjennom konkrete forslag til undervisningsopplegg.
Presentasjonene fra konferansen kan lastes ned på Bibliotekssentralen sine hjemmesider.
|
Nyhetsarkiv
Utskriftversjon
