ÅPEN STANDARD I SKOLEN

Fornyings- og administrasjonsdepartementet har sendt ut et høringsforslag om at alle dokumenter som skal gjøres tilgjengelig for offentligheten, må være i de åpne standardene PDF (Portable Document Format) eller ODF (Open Document Format). Forslaget innebærer at offentlig sektor må benytte åpne dokumentstandarder til all bruk som er rettet mot allmennheten; såkalte forvaltningsstandarder. Om dette blir vedtatt kan dette gi store ringvirkninger for sektoren. Det kan ventes en omfattende prosess på mange områder, også i skolesammenheng.

Det er lett å se for seg at et slikt lovforslag vil kunne møte motstand i skolen. En omlegging vil legge beslag på tid i en allerede presset skolehverdag. Det kan være vanskelig å se nytten av å tilrettelegge for å bruke ukjente programmer der man har noe som fungerer fra før, som for eksempel Word og andre programmer i Microsoft Office. På samme tid kan et slikt påbud føre skolen noen viktige skritt videre i pedagogisk bruk av IKT. Flere vil argumentere for at et pålegg vil kunne frigjøre økonomiske ressurser og gi rom for alternativer til de programmene som i mange skoler har fullstendig hegemoni i dag. Ved å bli komfortabel med andre programmer og dokumentformater, kan man stimulere en interesse for alternativene til betalingsprogrammene blant lærere og skoleledelse, og dermed få mer valuta for IT-midlene. Nødvendigheten av en slik bevissthet er også nedfelt i Program for digital kompetanse:

Ulik tilgang til teknologi er en demokratisk utfordring i et samfunn der teknologi er del av hverdagen. Åpen kildekode (Open Source) er fritt tilgjengelig programvare. Linux er et av flere eksempler på åpen kildekode. Åpne standarder innebærer at programmer både kan lese og skrive dokumenter i formater åpent tilgjengelig for alle programmer. (...)Det er behov for standardisering samt informasjon og veiledning som kan bidra til at beslutningstakere foretar mer kvalifiserte valg (s. 18).

Målsettingen for et eventuelt påbud er at man gjennom å innføre åpne IKT-standarder kan man gi et bredest mulig spekter av befolkningen anledning til å samhandle med det offentlige på en god måte, uten å måtte binde seg til enkeltleverandører. Altså uavhengig om man er bruker av Mac eller PC, Windows eller Linux. På samme tid må man kunne vente seg en overgangsperiode med utfordringer. Det blir nødvendig for elever og lærere å beherske flere programmer og formater enn før, samtidig som en slik utvikling vil kreve teknologiske oppdateringer. I utredningen Digital skole hver dag legges det vekt på at åpne standarder i skolen kan være viktige både for undervisningen og vurderingsarbeidet:

Nye tjenester som for eksempel digital eksamen, nasjonale prøver, flytting av elevmapper mellom ulike LMS-er og tilgang til digitale læringsressurser, øker behovet for teknisk samordning av dataløsninger mellom skolene. Dette forsterker behovet for åpne standarder som retningsgivende for skolenes IKT-investeringer (s. 41).

Forslaget fra FAD kan bidra til å sette søkelys på hvordan skolene hele tiden gjør valg i forhold til bruk av programvare, og på faren for at noen leverandører får for store markedsandeler. Dette er spesielt problematisk når disse ekskluderer alternativene gjennom lav kompabilitet. Forskning viser at programmenes utforming i stor grad legger føringer for bruken. Dette har skapt diskusjoner blant annet i forbindelse med såkalte LMS-er, som It´s Learning eller Classfronter, som er blitt kritisert for å være lukkede systemer som gjør det upraktisk å bruke alternative programmer og formater. Et påbud om bruk av åpne standarder kan ha en positiv effekt på dette.

Det er allerede i dag et mål at elevene skal bli kjent med flere dokumentformater, samt ha evnen til å vurdere disse i en større kontekst. Dette åpner for en interessant tilleggseffekt dersom den nye loven trer i kraft; den legger press utviklingen av de unges digitale kompetanse. Et pålegg kan bidra til at elevene blir mer bevisst på formater og økonomiske forhold i IKT-bransjen. En innføring av åpne standarder kan også bidra til å fristille elevene i forhold til valg av programvare, og stimulere de til å være kritiske i møte med kommersielle aktører og deres lukkede formater. Slik det er i dag så opplever de unge disse problemene i møte med hverdagsaktiviteter, som kjøp av musikkfiler på iTunes Music Store – som ikke kan synkroniseres med annet enn Apple-avspillere. Slike problemstillinger møter skolen også hele tiden, og det kan være nyttig å synliggjøre dette for elevene. Slik kan en viktig kompetanse for skolearbeidet og for fremtiden utvikles.

Det kan sikkert oppfattes kontroversielt å være ensidig positiv til et tidkrevende pålegg overfor skoler som allerede har en hardt presset hverdag, men det som egentlig er kontroversielt er hvordan så få programmer har fått tilnærmet enevelde i skolen. En mer differensiert bruk av programmer og formater vil være positivt for skolenes IT-tilbud, så vel som for elevenes læring.