Kunnskapsdannelse og funksjonskrav relatert til LMS-bruk

I følge Utdanningsdirektoratets undersøkelse om utstyr og drift i grunnopplæringen, bruker hele 96% av landets videregående skoler LMS, også kjent som digitale læringsplattformer, mens andelen barne- og ungdomsskoler er langt lavere.

UFD er særlig opptatt av å få erfaringer med i hvilken grad og på hvilke måter LMS-er kan påvirke elevenes læringsutbytte og læringsstrategier.

Studien har tre hovedmomenter:
1. Tre casestudier fra Åskollen skole, Flesberg skole og Nesodden vgs knyttet til fagene norsk, samfunnsfag og naturfag. Det legges vekt på pedagogiske anvendelser for å belyse pedagogisk merverdi og eventuelle læringseffekter.
2. Utviklingstrekk ved LMS. Det er viktig at utdanningssektoren i økende grad selv definerer hvilke egenskaper og funksjonaliteter læringsplattformene bør ha i fremtiden for å styrke læringsstrategier og læringsutbytte.
3. På bakgrunn av casene og utviklingstrekkene erl det utarbeidet anbefalinger om ønskelige egenskaper og funksjonaliteter ved digitale læringsplattformer.
Målene med anbefalingene er å:
- Påvirke brukermiljø mot økt pedagogisk anvendelse
- Påvirke utviklere til å se på nye verktøy knyttet til LMS
- Åpne muligheter for samhandling mellom ulike plattformer

Utdanningsdirektoratet samarbeidet nært med ITU og eStandardprosjektet om denne studien.

Statusbeskrivelse:

Rapporten ble lansert våren 2006, og presentert bl.a. på NKUL-konferansen.

Rapporten kan lastes ned i PDF fra Utdanningsdirektoratet.