SITES 2006

IEA startet opp med SITES-studien på slutten av 1990-tallet. De ønsket å skape en forståelse av hvordan IKT påvirker læringsprosessen. SITES M1 gjaldt en kvantitativ kartlegging av antall datamaskiner pr. elever og lærere. SITES M2 var en kvalitativ studie hvor man så på hvordan IKT blir brukt i konkrete prosjekter og aktiviteter i skoler. SITES 2006 er en kvantitativ studie hvordan og i hvilken grad IKT brukes i og til pedagogisk praksis.

I studien standardiserer IEA utvalg, sampling av lærere, spørreskjema, datainnsamling og den internasjonale komparativ analysen.

De ulike landene bidrar med informasjon fra representative utvalg av skoler om hvordan de organiserer sin undervisning og læring. Hvilke IKT-fasiliteter de har til rådighet, hvordan de bruker IKT og hvilke problemer og hindre de opplever i relasjon til disse teknologiene. Denne informasjonen vil gi bedre kunnskap om den aktuelle pedagogiske bruk, og hvordan den understøttes av ulike teknologier. I SITES 2006 vil lærere som underviser i matematikk og natur- og miljøfag, på 8.trinn, samt rektorer og IKT-ansvarlige delta.

Overordente forskningsspørsmål kan skisseres slik:

Forskningsspørsmål 1:
Hvilke spesifike former for pedagogiske praksis finnes i skolene, og hvordan brukes IKT i dem?

Statusbeskrivelse:

Hovedundersøkelsen er gjennomført, og omfatter ca. 380 ungdomsskoler. Svarprosent ligger på skolenivå i overkant av 50. Norsk rapport "SITES 2006 - Visjoner og realiteter", er publisert, se http://www.itu.no/Nyheter/1210165438.25. Det er også planlagt flere artikler på grunnlag av materialet.

På samme måte som ITU Monitor gjør Sites 2006 det mulig for praktikere og beslutningstagere innenfor utdanningssektoren å få et bedre inntrykk av hvilke områder det må fokuseres på i arbeidet med IKT og utdanning, her koblet spesifikt til fag og trinn.

Konklusjon:

Norske skoler skårer svært godt når det gjelder basisutstyr som PC-er, prosjektører og nettverkstilgang sammenlignet med de andre landene i undersøkelsen. Over 60 prosent av de norske skolene rapporterer om fem eller færre elever per PC. Ved alle skoler brukes IKT i undervisningen, og alle skoler gir elevene tilgang til Internett. Et betydelig flertall av norske skoleledere mener bruk av IKT er viktig blant annet for elevenes samarbeids- og organisasjonsevner, ansvar for og strukturering av egen læring og for å kunne møte foreldrenes og samfunnets forventninger.

De norske skolelederne oppfordrer i stor grad lærerne til å øke sin kompetanse i bruk av IKT, men de pålegger i liten grad lærerne å øke kompetansen. De anmoder også lærere til samarbeidstiltak internt i kollegiet, men mindre til eksternt samarbeid og lite til internasjonalt samarbeid. Skolelederne bruker i langt mindre grad regelmessig tid for å utvikle en felles visjon om hva som regnes som god læring enn til å konsultere lærerne om pedagogiske endringer og diskutere med dem om hva de ønsker å oppnå med undervisningen.

Matematikk og naturfagslærerers undervisningspraksis fremstår for deltakerlandene i SITES-studien samlet sett som tradisjonell og fagspesifikk, men det er tendenser til åpne og elevaktive arbeidsformer i begge faggrupper. Læring finner i stor grad sted når lærere og elever er samlet, men Norge skiller seg ut internasjonalt ved at omlag 60 prosent oppgir at elevene ”noen ganger” er andre steder enn lærerne i undervisningstiden. De norske lærerne i matematikk og naturfag bruker simuleringer i relativt stor grad, noe som viser til et reelt behov for fagspesifikke digitale læringsressurser blant lærerne. Lærere fra Norge skiller seg også fra sine kolleger i Danmark og Finland med hyppigere rapportert bruk av digitale læringsplattformer (LMS).

Med noen unntak rapporterer de IKT-ansvarlige ved skolene om en god tilgang til ressurser. Teknisk vedlikehold løses i overveiende grad av skolene selv og/eller i samarbeid med kommunene, men teknisk støtte gis i all hovedsak av IKT-ansvarlig sammen med lærere. Nesten halvparten av skolene oppgir også at de aktivt bruker elever til teknisk støtte.

Bakgrunnen for SITES 2006 er et økt fokus i mange land mot å utvikle nasjonal politikk for å gi elever i skolen kunnskap og kompetanse tilpasset informasjonssamfunnet. Å utvikle denne typen ferdigheter sees gjerne i sammenheng med pedagogisk bruk av IKT, og impliserer også at det legges til rette for nyere pedagogiske praksisformer i skolen. Disse praksisformene knytter til seg utvikling av ferdigheter som for eksempel evne til å samarbeide om kunnskapsutvikling, eller ferdigheter i problemløsning med medelever og eksperter, lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Slike ferdigheter er i den internasjonale rapporten kalt 21st-century skills.