Begrepet digital kompetanse

_____________________________________________________________________________

Definisjon av digital kompetanse:
Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet.
(Digital skole hver dag, ITU 2005) _____________________________________________________________________________

ITUs virksomhet i den gjeldende perioden retter seg mot begrepet digital kompetanse. For det første er det begrunnet ut fra "Program for digital kompetanse" og St.meld. 30, som setter digital kompetanse på dagsorden. For det andre er dette begrunnet ut fra den internasjonale litteraturen om "digital literacy" som har vokst frem de senere årene (Tyner 1998; Alvermann 2002). For det tredje er det begrunnet ut fra en internasjonal bevegelse, der Norge er med, for å utvikle indikatorer om digital kompetanse og målinger av "performance assessment" med bruk av IKT. For det fjerde er det begrunnet ut fra nasjonale forskningsbehov om å studere læringsaktiviteter med integrert bruk av IKT.

I denne sammenheng er det viktig å operasjonalisere hva vi legger i digital kompetanse. På et overbyggende nivå vil ITU i løpet av hele den kommende perioden foreta utredninger og begrepsanalyser av hva som ligger i betegnelsen digital kompetanse. Den internasjonale litteraturen på området spenner over et vidt spekter av begrepsforståelser og det er vanskelig å få en oversikt over begrepsbruken (Cope & Kalantzis 2000; Erstad 2003). Selv om dette vil være en viktig del av det arbeidet ITU skal gjøre i løpet av denne perioden, vil vår innfallsvinkel rette seg mot følgende fire dimensjoner.

Dimensjon 1	Ferdigheter i bruk av IKT
Dimensjon 2	IKT brukt i ulike fagområder
Dimensjon 3	Læringsstrategier. Meta-kognitive evner.
Dimensjon 4	Kulturell kompetanse, digital dannelse

Dimensjon1: Ferdigheter med IKT
I de fleste vestlige land har en gjennom flere år tilbudt kurs i grunnleggende opplæring i bruk av datamaskiner og ulik programvare, ofte betegnet som ’ICT driving license’. Disse har tradisjonelt vært fokusert mot ferdighetslæring. I de senere år har alle de skandinaviske land trukket inn behovet for å tilpasse ferdighetene til læreres faktiske bruk i klasserommet og de kontekstuelle forhold som den pedagogiske bruken må ta hensyn til. I dette ligger det også perspektiv på IKT som eget kunnskapsfelt, det vil si kunnskap om teknologien i seg selv. Som en del av dette må man også bygge inn en progresjonstenkning der man blir tydeligere på hva elever skal kunne beherske i sin teknologibruk på ulike trinn i utdanningen, og hvordan dette knytter an til bruken av IKT utenfor skolen. Hva som kreves av ferdigheter med IKT vil naturlig nok endre seg over tid etter som teknologien endrer seg over tid.

Dimensjon 2: IKT og fagområdenes kunnskapsgrunnlag
Dels så er IKT med på å endre premissene for de tradisjonelle aktivitetene i skolen som lese, skrive og regne, og dels så skapes det helt nye premisser i form av simuleringsmuligheter i f.eks. kjemi eller fysikk, kommunikasjonsmulighetene ut mot verden utenfor skolestua og informasjonstilgangen gjennom bruk av Internett. Digital kompetanse er derfor også et uttrykk for den faglige bruken av IKT og hvordan dette også utfordrer kunnskapsgrunnlaget i ulike faglige sammenhenger. I dette ligger det også vurderinger om hvordan elevenes ’høyere ordens tenkning’ blir stimulert og utviklet.

Dimensjon 3: IKT og læringsstrategier
Her er det snakk om kompetanseforhold som går på tvers av fag og temaområder. Et grunnleggende forhold gjelder hvordan elevene orienterer seg i forhold til informasjonstilgangen som den digitale teknologien representerer, hvordan de reflekterer og stiller seg kritiske til kilder og informasjon i pedagogisk sammenheng og hvilket forhold de har til kommunikasjonsaspektet ved teknologien. For elevene innebærer det en evne til å lære og lære med bruk av IKT. I denne sammenheng vil det også være naturlig å se nærmere på forholdet mellom ulike læringsarenaer, og forholdet mellom den formelle og uformelle læring.

Dimensjon 4: IKT og den kulturelle kompetanse
Denne dimensjonen er definert som en bredere kulturell kompetanse enn de foregående, og er derfor vanskeligere å spesifisere. Det handler om å fungere optimalt i kunnskapssamfunnet og kunne forholde seg til de teknologiske rammer som preger vår kultur. Slik sett går denne dimensjonen på tvers av de foregående og kan sies å være integrert i disse. Men samtidig kan det være behov for å løfte de mer allmenne betraktninger knyttet til digital kompetanse ut for nærmere belysning, spesielt knyttet til de utfordringer som ’kunnskapssamfunnet’ stiller oss overfor.

Digital dannelse gir uttrykk for en helhetlig forståelse av hvordan barn og unge lærer og hvordan de utvikler sin identitet. I tillegg vil begrepet også omfatte hvordan ferdigheter, kvalifikasjoner og kunnskaper anvendes i kulturen. Digital dannelse peker mot en integrert helhetlig tilnærming som setter oss i stand til å reflektere rundt den innvirkning IKT har på ulike kvalifikasjoner som kommunikativ kompetanse, sosial kompetanse, elevenes kritiske holdninger m.m.