I denne undersøkelsen er det lagt særlig vekt på å prøve å fange opp hva tilstanden er med hensyn til elevers og læreres digitale kompetanse. Dette er et begrep som står sentralt i mange aktuelle utdanningspolitiske dokumenter og er også vektlagt i eNorge-plan 2009.
I ITU Monitor 2005 er det forsøkt å finne noen indikasjoner på hvor langt vi faktisk er kommet når det gjelder utviklingen av digital kompetanse både på individ-, gruppe- og skolenivå. Samtidig avdekker undersøkelsen et sett med betingelser som må være til stede for at skolen skal være en arena for utvikling av digital kompetanse hos lærere og elever.
ITU Monitor gir oss et bilde både av hvor digitalt kompetente elever og lærere kan sies å være og den digitalt kompetente skolen på et systemnivå. Ved å bringe inn systemnivået i dette, ønsker vi å trekke frem organisasjonsperspektivet som en del av den digitale kompetansen. Det er viktig å understreke at digital kompetanse ikke bare er en individuell kompetanse. Digital kompetanse er noe som er distribuert mellom personer og som utgjør organisasjoners dynamiske utviklingskraft.
Skoleutvikling med integrert bruk av IKT krever at flere ulike sider ved skolens virksomhet sees i sammenheng. I ITU Monitor er dette ivaretatt ved at ulike sider ved pedagogisk bruk av IKT er trukket inn og ved at ulike aktører i skolen ser på dette. Slik sett er det en stor og sammensatt studie, som gir et helhetsbilde av IKT-tilstanden i norsk skole, men som også gir innblikk i ulike komponenter og delområder som er viktige for å vurdere utviklingen mot digitalt kompetente skoler i Norge.
I ITU Monitor 2005 ser vi på forskjeller og likheter og endringer siden ITU Monitor 2003. Dette utgjør et viktig kunnskapsgrunnlag for i neste omgang å kunne diskutere hvilke betingelser som må være til stede for at elever og lærere skal kunne utvikle digital kompetanse.
Rapporten for ITU Monitor kan kjøpes fra Universitetsforlaget. Forfattere er Ola Erstad, Vibeke Kløvstad, Tove Kristiansen og Morten Søby.
|