Skrevet av elever fra Wireless Pupils-prosjektet.

Kristiansen er utdannet sosiolog, arbeider som selvstendig konsulent i TK kompetanse, og har tidligere jobbet i Telenor FoU. Hun sier selv at hun er optimist, men ofte blir hun skuffa over at ting innen IKT tar så lang tid.

Arbeidsgruppen for ”Skole for digital kompetanse” fikk i oppgave å finne ut hvordan skolen vil se ut om 5-6 år, med hovedvekt på IKT og alternativ læring. De har funnet ut at skolen i 2008-09 antakelig vil ha fokus på:
- utvikling av digital kompetanse og dannelse
- individtilpasset læring – det kan bredbånd og nettverk hjelpe med

Visjoner og mål

Visjonen ”Skole for digital kompetanse” har kommet fram til er at elevene om noen år vil være flinke på å bruke IKT til å skape fleksible og variable læringsmuligheter.

- Individtilpasset læring
Målet er at skolen har integrert bruk av IKT i alle fag, som støtte for utviklingen av digital kompetanse og dannelse hos elever og lærere.

- Tilrettelegge for barn med læringsvansker.
Målet er at IKT blir brukt i individtilpasset læring med sikte på å oppnå økt differensiering.

- Elevaktiv læring
Målet er at de skal få varierte og medierike digitale ressurser som taes i bruk til elevaktive læringsformer i alle faglige sammenhenger og på alle nivåer.

- Samarbeidsrettet læring
Målet er å arbeide nettbasert på tvers av skolen og andre land.

Tove og de andre har lagt seg opp meninger om forventede arbeidsformer fremover. De vil ha variert bruk av nettet, omfattende bruk av multimedia og det holder ikke med ISDN og ADSL når det skal bli så mange SAMTIDIGE brukere. De må også ha et bredbånd som kan dekke variert og krevende innhold og over avstand, med lyd og video og stort antall samtidige brukere.

Sånn som situasjonen er i dag er det for få datamaskiner. De som finnes er ofte gamle og står lite tilgjenglig til. Hele 10% av alle ungdomsskolene i Norge har ikke Internettilgang.

For å motvirke digitale skiller er det viktig at alle har samme mulighet for tilgang på data og tilstrekkelig nettilgang. De som bor på grisgrendte steder har ikke mulighet og ressurser til å få bredbånd siden selskapene som selger denne tjenesten ikke tjener stort på det.

Konklusjon

De har også kommet frem til en konklusjon, som er at skolene trenger:

- SDSL/SVDSL, radio, fiber og kombinasjoner til Internett.
- Skalerbarhet og å være forbrett på oppgraderinger.
- Skoleeieren må ta ansvar.
- Å samarbeide flere aktører for å skape synergieffekt, kostnadbesparelser og volum på bestillingene.
- Behov for privat - offentlig samarbeid.

En moderne arbeidsplass.

I 2008 tror Tove at skolen kommer til å se ut som en moderne arbeidsplass. Og hun håper at alle norske skoler vil ha bredbånd for å kunne gi barn og unge nødvendig kompetanse, og for å motvirke utviklingen av skjevt fordelt utdanning.