PILOT illustrerer dette argumentet: ”Vi planlegger å bruke LMS (Læringsadministrative programmer) på onsdager”. Men IKT (Informasjon- og kommunikasjonsteknologi) oppfattes som noe fremmed på skolen.
Internet i den gjennomsnittelige skole i dag er dårligere enn i arbeidslivet og elevenes hjem. Hvis det skulle ha seg at bøker, penner, blyanter, osv. skulle bli mindre brukt, og datamaskinen skulle bli til et mer brukt middel, ville dette være et kulturelt tilbakeskritt. Det ville være et fremskritt hvis ”morgendagens” skole utviklet en like bra læring med datamaskin som vi har med bøker, blyanter, osv. i dag. Hvis det skulle skje ville det vært et stort fremskritt i skolen. Pedagogikken sliter med å finne grep som passer til digitale medier, men ser fordelen ved å bruke digitale verktøy som word og exel.

Søby sier også at mange av IKT- prosjektene som blir utprøvd i skolen har for korte prøveperioder.

Hvor går veien videre?

Morten Søby kritiserer St.meld. 30, ”Kultur for læring” for at fokuset på den helhetlige digitale kompetansen er borte. St.meld. 30 har fokus på grunnleggende ferdigheter i bruk av digitale verktøy som rene verktøy for elevene, ikke en digital kompetanse.

Framtidens skole krever langsiktig satsing på IKT- prosjekter. IKT satsingen må også være integrert i utdanningspolitikken og vi må unngå at skolene bare bruker IKT som rene verktøy. For å få til dette må det satses på kompetanseheving hos lærerne. ITU sin rolle blir å jobbe mot dette.