”Kultur for læring” har gode, generelle målsetninger som alle må si seg enig i, men drøfter ikke hva som er læring og hvilke kunnskaper som er viktige, mener Østerud. Videre synes han at det ikke kommer fram hvordan man skal nå målene. Dessuten synes Østerud at st.meld. 30 er lite forankret i forskning på kultur og læring, til tross for at det er mye forskning tilgjengelig på området.

I st.meld 30, ”Kultur for læring” står det at ”skolen må forandres når samfunnet forandres”. Slik som samfunnet nå har blitt, komplekst og mangfoldig, er det et stort behov for digital kompetanse. Vårt forhold til omverden er blitt medieskapt, og media har blitt et viktig instrument for viten om omverden. Østerud presiserte at elever må kunne tolke den informasjonen de får via f.eks TV og internett. Derfor må skolen ha et større fokus på å veilede elevene til å kunne tolke informasjonen og forstå den i en sammenheng. Denne ferdigheten må inngå i begrepet digital kompetanse. Opplæring i bruk av IKT- verktøy får, etter hans mening, en for stor rolle i st.meldingen.

Østerud mener også at digital kompetanse må være at du kan bruke det verktøyet som passer deg best til enhver tid. Han presiserer at kunnskapen elevene får på skolen ikke kan læres hvis man ikke får brukt det i hverdagslivet.

Østerud peker også på det demokratiske ved å legge til rette for læring i digital kompetanse. Alle har et likt grunnlag for å ta del i samfunnet, men i vår teknologiske hverdag må alle få en teknologisk plattform, for å kunne ta del. Kyndig bruk og utnyttelse av IKT- verktøy forutsetter at brukeren kan bruke dem, men også at brukeren klarer å selv se hvilke redskaper som passer best til enhver tid.

”Kultur for læring” gir inntrykk av at læreren skal overføre sine kunnskaper til elevene, og at elevene blir passive mottakere av lærerens kunnskaper, hevder Østerud. Selv mener han at hvis elevene skal få en digital kompetanse, må IKT- verktøyene benyttes i alle fag og elevene må selv få trening med redskapene.