Debattantene på barkrakkene var Astrid Søgnen , utdanningsdirektør i Oslo, rektor Erik Heier ved Nesodden videregående skole i Akershus, Kjell Lars Berge fra UiO og Ola Erstad fra ITU. Debatten startet med at debattantene presenterte hverandre – artig. I første runde ble de enige om at begrepet data var avlegs , til tross for at rektoren presiserte at elevene bruker ordet data om IKT og arbeid med digitale ressurser.

Så var det klart for samtale rundt den nye lærerplanen. Panelet fryktet at det ble nok en gang blir en plan som blir tredd nedover hodene på de som skal gjøre jobben, nemlig lærerne. Hvis ikke lærerne får et eierforhold til den nye planen, vil skandalen være et faktum. Lærerne må være pådriveren og inspiratoren i arbeidet med å gjøre elevene til å bli digitalt dannede eller digitalt kompetente. Dette med begrepsbruken var også et emne som engasjerte deltakerne. Skal begrepet i den nye læreplanen være digitale ferdigheter, digital kompetanse eller digital dannelse.

Som kjent vil det i den nye læreplanen dreie seg mye om de fem basisferdighetene, dette med å skrive, regne osv. Det nye er at det har kommet inn en basisferdighet som kalles digital ferdighet - og hva menes egentlig med det? Debattantene var enige om at det å snakke om digital ferdighet var svært uheldig, og at det var en innsnevring når byråkratene i departementet har bestemt å bruke ferdighetsbegrepet framfor dannelse og kompetansebegrepet. Astrid Søgnen gikk faktisk så langt som å kalle det en grøft eller en blindgate, og ville personlig holde fast på kompetansebegrepet. Det er altså en betydelig forskjell å ha digitale ferdigheter og det å være digitalt dannet. Vi må forsøke at elevene får muligheten til å bli gangs menneske i IKT. Nøkkelen her kan være at man kan bruke og å tilgang på utstyr 24 timer i døgnet sju dager i uka.

Neste store tema er hvordan vi kan måle og se om elevene etter hvert har digital kompetanse. Det er stor skepsis til testsamfunnet og de nasjonale prøvene. Hovedgrunnen for testing må være å følge med på den enkeltes elev utvikling i forhold til tilpasset opplæring og å komme tidlig inn for å justere kursen, mente Søgnen . Ikke for å lage forkastelige ” rating ” lister som bare er morsomt første gangen.

Hvordan utvikle indikatorer som gjør at vi kan få den informasjonen som virkelig er viktig. Ola Erstad var opptatt av fire indikatorer:

-Ferdighet , bærebjelken for å kunne danne digital kompetanse

-Bruk i faglige sammenhenger

-Læringsstrategier

-Kulturell kompetanse/dannelse, det å være en borger av informasjonssamfunnet

Andre mente igjen at det gikk an å gjøre et utvalg av målgruppa man ville se nærmere på istedenfor å kjøre alle elevene gjennom de samme testene.

Som en oppsummering kan vi si at det var stor motstand blant debattantene at dannelse og kompetansebegrepet ble nedtonet, og at det faktisk var en nedtoning, til ferdighet. Videre var de hjertens enige om at vi ikke ville ha et testregime i dette landet.