I denne rapporten presenteres de viktigste funnene fra undersøkelsen. I første del av rapporten redegjøres det for tilstanden når det gjelder elevers og læreres bruk av IKT på skolen og hjemme, samt deres syn på egne ferdigheter. I andre del av rapporten presenteres en del faktorer som vi ut fra tidligere studier vet har betydning for elevers og læreres bruk av IKT. Dette er faktorer som kan bidra til å forklare de variasjonene vi har funnet i bruksmønstre, og til sist i rapporten foretar vi en analyse med sikte på å si noe om i hvilken grad de ulike faktorene bidrar til å forklare de funnene vi har gjort.

Bruk av IKT begrenser seg i rapporten til datamaskinbruk, fordi det i første omgang er denne teknologien elever og lærere i norske skoler er kjent med når det gjelder IKT. Begrepene IKT og datamaskin brukes derfor synonymt i rapporten.

BRUK OG FERDIGHETER

Elevers og læreres bruk av IKT på skolen
Det er en begrenset bruk av datamaskiner i norsk skole anno 2003. Det er kun noen få applikasjoner og tjenester som blir brukt. De mest brukte anvendelsesområdene er søk på Internett og tekstbehandling. Det er en tendens til en noe bredere og mer omfattende bruk av IKT blant elevene på videregående skole, VK1, enn på lavere klassetrinn. Det er små forskjeller i bruksmønster i forhold til kjønn, både blant elever og lærere.

Lærerne bruker datamaskiner i størst utstrekning til forberedelse av undervisningen, mens elevene bruker datamaskiner mest i forbindelse med prosjektarbeid. Det viser seg at datamaskiner blir brukt lite integrert i fagene på alle klassetrinn. Elever og lærere har forøvrig noe sprikende oppfatninger om i hvilke sammenhenger og i hvilken utstrekning datamaskiner blir brukt i skolearbeidet.

Det brukes gjennomgående svært lite tid ved datamaskiner på alle klassetrinn. Lærerne bruker noe mer tid enn elevene, og elevene på VK1 noe mer enn elever på lavere trinn. Totalt sett er det 13% av elevene som ikke bruker datamaskin i det hele tatt og 50% som bruker den mindre enn 1 time i uken.

Elevers og læreres bruk av IKT hjemme
Et flertall av elevene har tilgang på bedre datamaskiner hjemme enn på skolen. Om lag halvparten av elevene foretrekker å gjøre skolearbeid på datamaskinen hjemme, og de gjør mer komplekse ting hjemme enn på skolen. Mange elever får hjelp av foreldre, søsken og venner til skolearbeid ved datamaskinen hjemme.

Elever bruker flere og ”mer avanserte” anvendelsesområder på datamaskinen hjemme, samtidig som de bruker betydelig mer tid ved datamaskinen hjemme enn på skolen. Gutter bruker mer tid ved datamaskinen hjemme enn jenter, mens begge grupper bruker like mye tid til skolearbeid ved datamaskinen hjemme.

Lærere på ulike klassetrinn har en mer lik bruk av datamaskinen hjemme enn på skolen. Det vil si at lærere i 7. og 9. klasse bruker datamaskinen mer hjemme enn på skolen. Lærerne bruker ellers datamaskinen til de samme aktivitetene hjemme som på skolen. Også blant lærerne er det forskjell mellom kjønnene, ved at mannlige lærere bruker mer tid ved datamaskinen hjemme enn kvinnelige lærere, men i likhet med elevene bruker begge kjønn like mye tid til skolearbeid ved datamaskinen hjemme.

Elevers og læreres ferdigheter
Flertallet av både elever og lærere mener de har god generell kunnskap om datamaskiner, og gode ferdigheter i bruk av Internett, e-post og tekstbehandling. Elever på tvers av klassetrinnene vurderer sine ferdigheter som gode på de områdene som blir brukt mest i skolen. Elever i 7. klasse vurderer sine ferdigheter som dårligere på mer avanserte bruksområder enn elever på de høyere klassetrinnene.

Elevene vurderer sine ferdigheter som bedre enn hva lærerne gjør på flere områder. Lærerne på sin side vurderer sin kompetanse omtrent likt på tvers av de ulike klassetrinnene, og de mener å ha bedre ferdigheter enn elevene på tre spesifikke områder: ”sende e-post”, ”lese e-postvedlegg” og ”bruk av operativsystemer”.

**FAKTORER SOM FORKLARER VARIASJONER I BRUK**

Tilgang på datamaskiner og nettverk
God tilgang på datamaskiner og nettverk er en viktig forutsetning for en omfattende og integrert bruk av IKT i faglig virksomhet. Det viser seg at det er store forskjeller mellom skoletrinnene på dette området, både når det gjelder maskintetthet, maskinenes yteevne, nettverkstilkopling og plasseringen av datamaskiner.

I 7. klasse er datamaskinene plassert i klasserom, mens 9. klasse og særlig VK1 har flest på datarom. Videregående skole har størst andel nye og kraftige maskiner, samt at de har den beste nettverkskapasiteten. Det er verdt å merke seg at 20% av datamaskinene i barneskolene fortsatt er uten internetttilknytning. Det er også om lag 1/3 av skolene på alle klassetrinn som er uten interne nettverk. Under 10% av elevene på alle klassetrinn har tilgang til noen form for digitalt tilleggsutstyr.

Skoleledelsens satsning på IKT
De ulike skoletrinnene har i tilnærmet samme grad utviklet egne IKT-planer, mens videregående skole skiller seg ut fra de lavere skoletrinnene, ved i større grad å ha utviklet en visjon for sin bruk av IKT. De har også mer detaljerte IKT-planer, hyppigere evaluering av sine planer, større andel IKT-prosjekter og mer engasjerte rektorer. 9. klasse skiller seg ut ved å være det klassetrinnet som i minst grad har en klar IKT-satsning.

Satsning på lærernes kompetanseutvikling
8 av 10 rektorer mener at egen skole har grunnleggende ferdigheter i forhold til innføring av IKT. Det virker samtidig som om de har et urealistisk høyt bilde av egne læreres bruk av IKT. Et betydelig antall skoler pålegger sine lærere både generell og spesifikk pedagogisk kompetanseheving i IKT. Lærerne oppgir i størst grad å ha benyttet seg av de mer uformelle og uorganiserte læringsformene for å skaffe seg ny kompetanse innen IKT og undervisning, eksempelvis ”prøving og feiling”. Det er også disse læringsformene flest mener de har hatt nytte av.

Pedagogisk arbeidsformer
I følge lærerne kjennetegnes undervisningen i stor grad av følgende forhold: Undervisningen styres av læreplanen med fokus på sosial/emosjonell utvikling, der elevene arbeider individuelt og evalueres av lærerne. Bidraget fra IKT i undervisningen vurderes som moderat på de fleste områder. Størst bidrag gir IKT i forhold til gruppe- og prosjektarbeid, arbeid med åpne oppgaver og når eleven selv foretar informasjonsinnhenting. Bidraget fra IKT vurderes dermed som størst for enkelte av de områdene som i minst grad preger dagens undervisning. Samtidig vurderes bidraget som beskjedent på de områdene som typisk kjennetegner dagens undervisning.

Digitale mapper
De fleste elever har personlige mapper på skolens datamaskiner, der skolearbeid kan lagres. Få utnytter disse mappene på en systematisk måte. I underkant av 5 av 10 elever forteller at de aldri eller sjeldnere enn månedlig bruker eller henter sine skolearbeider i de personlige mappene. Mapper som vurderings- og læringsredskap i betydningen av en struktur eller ramme for læringsarbeidet, kan derfor ikke sies å bli brukt systematisk i norske skoler i dag. I den grad de blir brukt, gjelder det for svært få elever (under 10 %). Både elever og lærere ser likevel potensialet i en større bruk av digitale mapper, men bare få av rektorene har planer om innføring av digitale evalueringsformer ved sin skole.

Digitalt innhold
Tilgang på digitalt innhold er en viktig forutsetning for å oppnå en bruk av IKT som er godt integrert i faglig arbeid. 80 til 90% av elevene på alle klassetrinn oppgir Internett som en viktig informasjonskilde i skolearbeidet. Nesten like mange trekker frem ”skolebøker”, mens ”læreren” blir oppgitt som viktig av litt færre. Når det gjelder Internett, er det mest påfallende at elevene i svært liten grad bruker skole- og fagrettede sider. 20% av lærerne i 7. og 9. klasse og nærmere 40% på VK1, bruker faglige internettsider ukentlig. Når lærerne er blitt bedt om å vurdere viktige aspekter ved digitale læremidler, svarer de at ”programvarens appell” er viktigst. Prisen er det aspektet ved digitale læremidler som samtlige rektorer er minst fornøyd med, og kan altså være et reelt hinder for at digitale læremidler ikke blir tatt mer i bruk enn det blir per i dag.

**ANALYSE AV SKOLENS DIGITALE TILSTAND**

Tid ved datamaskin viktigst
Et ikke overraskende funn i ITU Monitor er at den tiden elevene bruker ved datamaskinen er avgjørende for elevenes bruk av IKT, omfanget av bruken, variasjonen i anvendelsesområder og deres vurdering av egne ferdigheter. Elever som bruker mye tid ved datamaskin utnytter flere anvendelsesområder, de bruker dem hyppigere og vurderer egne ferdigheter som bedre enn elever som bruker lite tid ved datamaskin. Det er også en gjensidig positiv påvirkning mellom skolebruk og hjemmebruk, i den forstand at de elevene som bruker mye tid ved datamaskin hjemme, bruker mye tid ved datamaskin på skolen og vice versa. TID ved datamaskin er den enkeltfaktoren som i størst grad kan forklare variasjoner i elevenes bruksmønster.

Andre faktorer som klassetrinn og kjønn, har også betydning for bruken av IKT, men disse er ikke så viktige som tidsfaktoren.

Av skoletypiske forhold, har tilgangen på maskinvare og nettverk en viss betydning. Også skolens satsning på IKT har betydning, i form av om skolen har en egen visjon, detaljerte planer, tett oppfølging, egne IKT-prosjekter og en engasjert rektor. Den skolefaktoren som har størst betydning av de forholdene vi har sett på, er bruken av digitale mapper. Samlet sett er det likevel tidsfaktoren som betyr mest.

For å øke bruken av IKT i skolen og elevenes ferdigheter og kompetanse, er det derfor viktig å øke tiden den enkelte elev bruker ved datamaskinen. Dette handler om tilrettelegging for bruk gjennom god tilgang på maskiner og nettverk, skolering av lærere med pedagogisk kompetanse til å bruke IKT i faglig sammenheng, og ikke minst elevaktive arbeidsmåter som eksempelvis digital mappemetodikk.