Tilgjengelighet og tilpasning av digitale læringsressurser

Elever og studenter i norsk utdanning har en lovfestet rett til et læringsmiljø tilpasset deres behov. Bruk av IKT er en integrert del av undervisningen, og muligheten til å tilpasse digitale verktøy og ressurser til den enkeltes behov er derfor en sentral utfordring i norsk utdanningssektor.

Universell utforming

En forutsetning for denne type tilrettelegging er at digitale læringsressurser er utformet i henhold til prinsipper om universell utforming. Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan benyttes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing eller spesiell utforming.

Direktoratet for forvaltning og IKT har spesifisert en rekke kriterier for kvalitet på offentlige nettsteder, inkludert kriterier knyttet til tilgjengelighet. De fleste av disse kriteriene bygger på Web Content Accessibility Guidelines fra W3C. Vurderingskriteriene for kvalitet på offentlige nettsteder med hensyn til tilgjengelighet er:

• Har nettstedet alternativ bildetekst (alt-tekst)?
• Er innholdet tilgjengelig når farger ikke vises?
• Er dokumenter publisert i formatene PDF eller ODF?
• Er datatabeller korrekt kodet på nettstedet?
• Er rammer laget på en måte som reduserer ulempene?
• Er meny og søk tilgjengelig uten ekstra utvidelser i nettleseren?
• Er det tilstrekkelig kontrast på nettstedet?
• Har nettstedet lenker direkte til sentrale elementer?
• Har nettstedet brukt CSS for å skille form og innhold?
• Er språk korrekt kodet på nettstedet?
• Er HTML korrekt kodet på nettstedet?
• Kan man endre skriftstørrelsen på nettstedet?

NSSL anbefaler at digitale læringsressurser med web-innhold som et minimum utformes i henhold til disse kvalitetskriteriene.

I tillegg til retningslinjer for utforming av websider, arbeider Web Accessibility Initiative i W3C med retningslinjer knyttet til dynamisk webinnhold og webapplikasjoner. Spesifikasjonen Accessible Rich Internet Applications (WAI-ARIA) er under utvikling, og foreligger høsten 2008 som et arbeidsutkast. Man har som målsetning å ferdigstille arbeidet i løpet av 2008.

Nettsteder benytter i økende grad mer avanserte og komplekse mekanismer for interaksjon. Eksempler er dynamiske menyer og dra-og-slipp funksjonalitet. Videre kan innholdet på en nettside endres dynamisk, for eksempel basert på handlinger fra brukeren. Webapplikasjoner, ofte utviklet med AJAX eller DHTML, med denne type mekanismer byr på problemer for hvis man bruker assisterende teknologier som skjermlesere og kun navigerer ved hjelp av tastaturet. Hensikten med WAI-ARIA er å gjøre avanserte webapplikasjoner mer tilgjengelige ved å definere hvordan informasjon om funksjonalitet stilles til rådighet for assisterende teknologier.

DAISY

DAISY er et eksempel på et format for tilrettelegging av tekst for blinde og svaksynte, samt personer med lesevansker. Formatet brukes for å lage digitale snakkende bøker, og er utformet i henhold til prinsipper om universell utforming. Innholdet i en DAISY digital snakkende bok strekker seg fra ren XML tekst, til tekst med korresponderende lydtolkning, til lyd med lite eller ingen tekst.

Lydbøker har lenge eksistert som et alternativ til tekst for personer som er blinde, synshemmede osv, men lydbøker har en rekke begrensinger sammenlignet med trykket tekst. Lydbøker er en lineær presentasjon, det kan vise seg å være problematisk for tekst i form av lærebøker eller magasiner, som ikke nødvendigvis leses fra perm til perm. Dette har DAISY formatet forsøkt å gjøre noe med ved å bl.a. gjøre det mulig å navigere seg rundt i en bok., markere eller plassere bokmerker i teksten, tilgang til stavingen av ord i teksten, mulighet for å hoppe over eller lese fotnoter.

DAISY er en godkjent standard og har offisielt navnet ANSI/NISO Z39.86 Specifications for the Digital Talking Book, også kjent som DAISY 3. Standarden er å finne på www.daisy.org/z3986/.

Mer informasjon om universell utforming

• Kvalitet 2008 hos norge.no: www.norge.no/kvalitet/kvalitet2008/
• Tilgjengelig Internett hos Helsedirektoratet: www.shdir.no/deltasenteret/ikt/internett/
• WAI-ARIA hos W3C: www.w3.org/WAI/intro/aria

Individuell tilpasning og tilgjengelighet

Ved å gi muligheten for at den enkelte elev og student kan angi sine ønsker og behov knyttet til tilgjengelighet, og samtidig merke læringsressurser tilsvarende, legger man til rette for enklere individuell tilpasning av læringsomgivelser. Høsten 2008 publiserer ISO en standard som adresserer dette, ISO 24571 - Individualized Adaptability and Accessibility in e-Learning, Education and Training. Dette vil også bli en norsk standard.

ISO 24751 er en flerpartsstandard. Del 1 beskriver et felles rammeverk for hvordan forene den lærende sine ønsker og behov med passende læringsressurser og brukergrensesnitt. Del 2 og 3 bygger på IMS’ to spesifikasjoner Accessibility for Learning Information Package og Access For All Metadata fra 2004. Senere deler av standarden adresserer bl.a. ikke-digitale ressurser, kultur og språk.

Del 2 av ISO 24751, “Access for All” Personal Needs and Preferences for Digital Delivery, er en informasjonsmodell for brukerprofiler, hvor den lærende angir sine behov og ønsker knyttet til tilgjengelighet. Modellen deler disse inn i tre kategorier:

• Visning: Hvordan ressurser skal bli presentert og strukturert
• Kontroll: Hvordan ressurser skal bli kontrollert og ”betjent”
• Innhold: Hvilke supplerende eller alternative ressurser skal tilbys

Del 3 av ISO 24751, ”Access for All” Digital Resource Description, er en informasjonsmodell for beskrivelse av digitale læringsressurser som legger til rette for forening mellom ressursene og den lærende sine behov og ønsker, som beskrevet i del 2. Karakteristikker ved digitale læringsressurser som blir beskrevet av del 3 inkluderer:

• Hvilke sansetyper er brukt i ressursen
• På hvilke måter er ressursen tilpassningsdyktig
• Hvilke inputmetoder godtar ressursen
• Hvilke alternativer er tilgjengelige

Det eksisterer ikke nødvendigvis en avhengighet mellom del 2 og del 3. Del 2 kan brukes frittstående, til eksempel for å levere ønsket brukergrensesnitt til den lærende eller den kan brukes i kombinasjon med del 3 for å levere digitale læringsressurser som møter den lærende sine behov og ønsker.

NSSL vil i løpet av høsten 2008 initiere en prosess for utrulling av standarden i norsk utdanningssektor. Følgende problemstillinger vil bli diskutert i den sammenheng:

• Sentral mekanisme for oppretting og oppbevaring av brukerprofiler
• Informasjon retter mot utviklere av læringsressurser, for å legge til rette for merking av ressurser i henhold til del 3 av standarden
• Informasjon rettet mot leverandører av læringsplattformer, for å legge til rette for implementasjon av støtte for standarden. Dette vil bl.a. muliggjøre tilpasning av brukergrensesnittet til læringsplattformer
• Praktisk veiledning i hvordan man knytter metadata om tilgjengelighet til læringsressurser, hvordan man kan synliggjøre denne informasjonen, og hvordan man kan legge til rette for søk som tar hensyn til informasjon om tilgjengelighet